27/08/2026
Jeg digger kongen vår.
Jeg har alltid digget kongen vår.
Jeg kommer til å digge den neste kongen vår også, det bare vet jeg.
Jeg satt på toget i stad, da skjedde det noe det er lenge siden jeg har sett. Vi pratet med hverandre, jeg pratet med hun ved siden av meg, og det samme var det på de fleste setene der det satt mer enn 1. Det var færre hoder bøyd over mobilen. Folk snakket sammen, med mennesker de ikke kjente.
«Hva tenker du om kongen vår? Hvordan tror du det går med kongen vår? Det er vondt å lese om kongen vår. Kurer på hvordan det går med Sonja. De har hatt vel mye id et siste, har de ikke?
Han var samlende i dag også, i vogn 5 på Vy toget.
Kongen vår.
Det er to fine ord syntes jeg.
Kong Harald har blitt et menneskelig holdepunkt. Stødig, ujålet, verdig men med nærhet til oss. Og med en helt egen evne til å få veldig forskjellige mennesker til å kjenne at vi hører sammen.
Jeg er så glad for at han fikk med seg det som skjedde i sommer. At han fikk oppleve en hel nasjon som rodde for konge og fedreland.
Og så har vi Slottsplassen.
Dit går vi når vi jubler.
Dit går vi når vi sørger.
Dit går vi når vi trenger å være sammen.
Det er slett ikke alle land som har det sånn.
Det sier noe om monarkiet vårt, selvfølgelig. Men kanskje sier det aller mest om forholdet mellom oss og kongen vår.
Jeg husker godt hvor jeg var og hvem jeg var sammen med 17 januar i 1991, jeg kommer til å huske hvor jeg var og hvem jeg var sammen med både i dag og i dagene som kommer.
Regentskifte kommer snart, det er det vel ingen tvil om.
Men kong Harald er kongen min, og akkurat nå er jeg veldig glad for det 🧡