Stiftelsen RKF

10/10/2026

05/10/2026

En trygg oppvekst i Skien – Change Agents som brobyggere

En annen viktig bidragsyter på siste kursdag for Change Agents i Skien var Emilie Clarice Schäffer, utvalgsleder for oppvekst i Skien kommune. Hun holdt et engasjerende innlegg om «En trygg oppvekst i Skien – endringsagentenes rolle».

Stiftelsen RKF og Wadajir Forening setter stor pris på at Emilie brukte deler av søndagen sin til å møte Change Agents, dele kunnskap om kommunens arbeid og gå i dialog med deltakerne om hvordan de kan bidra som brobyggere mellom innvandrerbefolkningen og kommunale tjenester og hjelpeapparatet.

Deltakerne fikk anledning til å løfte utfordringer de møter i ulike innvandrermiljøer. Et sentralt tema var hvordan ressurssterke personer med språk-, kultur- og lokalkunnskap kan bidra til å formidle viktig informasjon på en måte som skaper forståelse, tillit og dialog.

Mange lover, regler, rettigheter og forventninger i det norske samfunnet kan være vanskelige å forstå for personer som er nye i Norge. Derfor er det ikke alltid tilstrekkelig å bare oversette informasjon. Det er behov for systematisk og langsiktig dialog- og bevisstgjøringsarbeid, der informasjon settes inn i en sammenheng som målgruppen kjenner seg igjen i.

Emilies presentasjon av kommunens innsats for en trygg oppvekst var en viktig øyeåpner. Like viktig var hennes anerkjennelse av Change Agents som ressurspersoner. For deltakere som ønsker å bruke sin erfaring, kompetanse og frivillige innsats til å gjøre en forskjell i lokalsamfunnet, var dette både motiverende og inspirerende.

Tusen takk til Emilie Clarice Schäffer for at du tok deg tid til å møte Change Agents og for en lærerik og inkluderende dialog!

Når kommunen, frivilligheten og lokale ressurspersoner samarbeider, kan vi nå flere, bygge tillit og skape tryggere oppvekstmiljøer for barn og unge.

05/10/2026

05/10/2026

05/10/2026

Barnevernet og negativ sosial kontroll – kunnskap skaper tillit

Change Agent Kurs- dag 3

Et viktig og uunngåelig tema når vi arbeider med negativ sosial kontroll, er barnevernets rolle og ansvar. På siste kursdag for Change Agents i Skien fikk deltakerne et svært engasjerende bidrag fra Luul Elmi, som har mange års erfaring og kompetanse fra arbeid i barneverntjenesten.

Gjennom en konkret case om et barn som gradvis endrer atferd, blir mer stille og urolig og gir uttrykk for at hun ikke liker å være alene med en voksen, utfordret Luul deltakerne til å spørre: Hva vet vi faktisk – og hva er vår fortolkning? Hva må undersøkes og avklares videre?

Dette skapte stort engasjement. Luul viste steg for steg hvordan opplysninger og observasjoner må vurderes nøye. Man må skille mellom fakta, fortolkninger og informasjon som fortsatt mangler, før man trekker konklusjoner om hva som har skjedd og hva barnet og familien trenger.

Denne arbeidsmåten er også viktig for å utfordre forestillingen om at barnevernet handler utelukkende på bakgrunn av bekymringer eller egne antakelser. Deltakerne fikk et konkret innblikk i hvordan en bekymring må undersøkes og vurderes før det tas stilling til videre oppfølging.

Casebasert refleksjon gjorde det samtidig lettere for Change Agents å se en situasjon fra flere perspektiver og diskutere mulige tegn på negativ sosial kontroll, vold og overgrep, uten å trekke forhastede konklusjoner.

Tusen takk til Luul Elmi for et lærerikt, praksisnært og engasjerende bidrag – og til deltakerne for gode refleksjoner og diskusjoner!

Kunnskap om hvordan barnevernet arbeider kan redusere frykt, bygge tillit og gjøre oss bedre rustet til å ivareta barn som trenger hjelp.

05/10/2026

Hva betyr frihet for deg?

Change Agent Kurs - Dag 3

Oppsummering av gruppearbeidet – positiv grensesetting eller negativ sosial kontroll?

På siste kursdag for Change Agents i Skien 4. oktober 2026 gjennomførte Elsa Samuel en interaktiv øvelse om frihet, grensesetting og negativ sosial kontroll. Etter en innledende refleksjon om hva frihet betyr, arbeidet deltakerne i fire grupper med kort som beskrev ulike situasjoner i familier, blant annet knyttet til kjærester, klær, religion, fritid, rus, mobiltelefon, seksualitet, ekteskap, flytting hjemmefra og utenlandsopphold.

Gruppene skulle selv plassere situasjonene i tre kategorier: positiv grensesetting, negativ sosial kontroll og vanskelig å klassifisere / gråsone.

Elsa Samuel anvendte en metodikk som ble utviklet av Menneskerettighetsakademiet.

1. Situasjoner som tydelig ble oppfattet som negativ sosial kontroll

Det var særlig stor enighet når foreldrenes eller familiens handlinger innebar tvang, vold, trusler, overvåking eller sterke begrensninger av ungdommens selvbestemmelse. Blant situasjonene som ble plassert i denne retningen var blant annet:

* barn som blir slått dersom de ikke gjør som de voksne sier
* foreldre som bestemmer hvem datteren skal gifte seg med
* press om ekteskap med en person fra foreldrenes hjemland
* foreldre som forsøker å styre om ungdommen kan ha kjæreste
* foreldre som kontrollerer ungdommens mobiltelefon i skjul
* sterke begrensninger på hvem ungdommen får være sammen med
* press eller kontroll knyttet til hijab, klær eller utseende
* en far som ikke aksepterer at sønnen er homofil og truer med å bryte kontakten
* å sende en ungdom til slektninger i utlandet mot ungdommens vilje.

Det som ser ut til å binde disse situasjonene sammen, er at foreldrenes ønske om å beskytte eller styre barnet går over til kontroll av barnets identitet, relasjoner, kropp, bevegelsesfrihet eller framtidige valg.

2. Positiv og legitim grensesetting

Positiv grensesetting

Deltakerne vurderte følgende som eksempler på positiv grensesetting:

* Foreldre setter grenser for mindreåriges bruk av alkohol og reagerer når ungdom kommer beruset hjem.
* Foreldre følger eller henter barn hos venner for å ivareta trygghet.
* Foreldre formidler egne verdier og forventninger, for eksempel knyttet til seksualitet, uten bruk av tvang eller trusler.
* Foreldre setter rimelige tidspunkt for når ungdom skal komme hjem fra fest eller andre sosiale aktiviteter.

Felles for disse situasjonene er at grensene ble forstått som uttrykk for omsorg, beskyttelse og foreldreansvar, samtidig som ungdommens frihet og selvbestemmelse i hovedsak ivaretas.

3. Gråsonene skapte mest diskusjon

Bildene viser at flere grupper plasserte enkelte kort for seg selv eller mellom de tydeligere kategoriene. Dette er kanskje det viktigste funnet fra øvelsen.

Eksempler på slike spørsmål var:

Er det negativ sosial kontroll å si at en 17-åring ikke får ha kjæreste? Hva hvis foreldrene begrunner det med alder, religion eller bekymring? Hvor går grensen mellom foreldrenes verdier og ungdommens rett til selvbestemmelse?

Det samme gjelder religiøse og moralske spørsmål. En religiøs leder som sier at homofili er synd, uttrykker i utgangspunktet en religiøs oppfatning. Men dersom slike holdninger brukes til press, trusler, sosial utestengelse eller kontroll av en persons seksualitet, beveger situasjonen seg over mot negativ sosial kontroll.

Også spørsmål om klær og hijab skapte nyanser. Foreldre kan ha meninger og formidle verdier, men når ungdommen tvinges til å kle seg på en bestemt måte eller nektes å uttrykke sin egen identitet, blir selvbestemmelsen betydelig begrenset.

Et viktig funn: konteksten avgjør

Gruppearbeidet illustrerte svært godt at negativ sosial kontroll ikke alltid kan identifiseres bare ved å spørre: «Har foreldrene satt en grense?» Det avgjørende er heller hvordan grensen settes, hvorfor den settes, hvor omfattende den er, og hvilke konsekvenser det får dersom barnet eller ungdommen sier nei.

En nyttig måte å sammenfatte deltakernes diskusjoner på er derfor:

Positiv grensesetting beskytter barnet samtidig som barnets stemme og gradvise selvbestemmelse respekteres i lys av Norsk lov. Negativ sosial kontroll begrenser barnets eller ungdommens frihet gjennom press, frykt, tvang, overvåking, trusler eller sanksjoner.

Samtidig viste øvelsen at det finnes et betydelig gråsoneområde mellom disse ytterpunktene. Alder, modenhet, risiko, familiens begrunnelse, graden av kontroll og ungdommens egen opplevelse må tas med i vurderingen.

Det pedagogisk interessante ved øvelsen

Det kanskje mest verdifulle var derfor ikke at gruppene skulle finne ett «riktig svar». Bildene viser at de samme kortene kunne bli vurdert forskjellig av ulike individer og grupper. Det åpnet for refleksjon over egne normer og verdier: Når mener vi at foreldre beskytter barnet, og når mener vi at de kontrollerer barnet? Hvorfor vurderer en annen deltaker den samme situasjonen annerledes enn meg?

Dette passer svært godt med Change Agent-metodikken. Deltakerne fikk ikke bare kunnskap om negativ sosial kontroll, men måtte forhandle om betydningen av frihet, omsorg, foreldrerolle, barns rettigheter og selvbestemmelse. På den måten ble deres egne erfaringer og perspektiver en aktiv del av læringen.

En særlig interessant observasjon fra bildene er dermed at kategoriseringen ikke bare avdekket hva deltakerne visste om negativ sosial kontroll – den synliggjorde også hvor grensene mellom omsorg, kultur, religion, foreldremyndighet og individets frihet oppfattes forskjellig. Det gir et svært godt utgangspunkt for det videre arbeidet deres som Change Agents.

24/09/2026

Rapport fra dialogsamling ved voksenopplæringssenteret i Ringsaker kommune

Sted: Brumunddal, Ringsaker kommune

Dato: 22. september 2026
Tid: kl. 09.00–12.00
Antall deltakere: 45
Målgruppe: Innvandrere og flyktninger med bakgrunn blant annet fra Iran/Kurdistan, Eritrea, Somalia, Syria og Etiopia.

Tema og mål for samlingen

Dialogsamlingen hadde fokus på negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og ufrivillig utenlandsopphold, særlig problematikken knyttet til at barn og unge sendes til utlandet mot sin vilje.

Temaene ble ikke bare presentert som problemer eller juridiske spørsmål. En viktig tilnærming i samlingen var å ta utgangspunkt i foreldrenes egne ønsker og håp for barna sine: Hva trenger barna våre for å få et godt, trygt, lykkelig og meningsfullt liv i Norge?

Dette åpnet for refleksjon rundt sammenhengen mellom foreldrenes gode intensjoner, måten foreldrerollen praktiseres på, og hvilke konsekvenser sterk kontroll, tvang og begrensning av barns selvstendighet kan få.

Gruppearbeid og deltakernes refleksjoner

Deltakerne ble delt inn i ulike språkgrupper. Gruppene diskuterte hva de mener barn trenger fra foreldrene og familien for å lykkes og trives i Norge. Gruppene skrev ned sine egne refleksjoner, og det kom fram mange sammenfallende perspektiver på tvers av språk og landbakgrunn.

Et svært tydelig budskap var betydningen av kjærlighet, omsorg, trygghet og et rolig hjem. Deltakerne beskrev foreldrene og hjemmet som barnets første og viktigste arena for læring og utvikling. En gruppe formulerte dette treffende som:

«Første skole er hjemme.»

Deltakerne la også stor vekt på at foreldre må høre på barna, spørre hva de trenger og gi dem mulighet til å uttrykke hva de tenker og føler. Foreldre bør være personer barna har tillit til og tør å snakke med.

Hva trenger barn for et godt liv?

Gjennom gruppenes notater kom det fram flere sentrale behov:

* kjærlighet, omsorg, trygghet og fred i hjemmet
* tid sammen med foreldrene, oppmerksomhet og det å bli lyttet til
* selvtillit, tillit, respekt og empati
* gode rollemodeller og positiv påvirkning fra foreldrene
* støtte til skolearbeid, utdanning og framtidige jobbmuligheter
* sunn mat, søvn, aktiviteter og gode rutiner hjemme
* vennskap, lek og muligheter til å delta sosialt sammen med andre barn og familier
* frihet kombinert med støtte, veiledning og gode grenser
* mulighet til å utvikle selvstendighet og lære å ta gode beslutninger
* beskyttelse mot mobbing, vold, diskriminering og andre belastninger.

Flere understreket også betydningen av at foreldre setter barnet først, samarbeider om foreldrerollen og unngår sterke konflikter foran barna.

Fra kontroll til trygg foreldrestøtte

Gruppediskusjonene ga et godt utgangspunkt for å knytte foreldrenes egne verdier til temaet negativ sosial kontroll. Deltakerne ønsker at barna skal bli trygge, selvstendige, ansvarlige og lykkelige mennesker. Samtidig ble det reflektert over at disse egenskapene vanskelig kan utvikles dersom barn og unge ikke får mulighet til å uttrykke egne meninger, gjøre alderstilpassede valg og gradvis utvikle selvstendighet.

Dette skapte en viktig inngang til å diskutere forskjellen mellom grensesetting og negativ sosial kontroll. Foreldre har både rett og ansvar for å sette grenser og veilede barna. Samtidig kan kontroll bli skadelig når den innebærer tvang, trusler, sterk overvåking eller omfattende begrensninger av barnets frihet, sosiale liv og mulighet til å ta egne valg.

Det samme perspektivet ble brukt i diskusjonen om tvangsekteskap og ufrivillig utenlandsopphold. Dersom målet er at barnet skal utvikle trygghet, tillit, selvstendighet og evne til å ta gode beslutninger, blir dialog og medvirkning sentrale elementer i foreldrerollen.

Oppsummering

Dialogsamlingen viste at deltakerne, på tvers av forskjellige kulturelle og språklige bakgrunner, uttrykte mange felles ønsker for sine barn. De ønsker barn som opplever kjærlighet og trygghet, får utdanning, utvikler selvtillit og selvstendighet, har gode venner og blir i stand til å mestre livet i Norge.

En viktig styrke ved samlingen var at diskusjonen om negativ sosial kontroll tok utgangspunkt i foreldrenes egne ressurser, verdier og framtidsønsker for barna, fremfor bare å fortelle foreldrene hva de ikke skal gjøre. På denne måten kunne deltakerne selv reflektere over hvilke former for foreldrepraksis som støtter – eller kan stå i veien for – det livet de ønsker at barna deres skal få.

Et sentralt budskap fra dialogen kan derfor oppsummeres slik:

Barn trenger både røtter og rom til å vokse – kjærlighet og tilhørighet fra familien, men også tillit, medvirkning og gradvis selvstendighet for å kunne mestre sitt eget liv.

Stiftelsen RKF takker ansatte og leder ved Ringsaker Voksenopplæring for deres samarbeid og deltakelse under dialogsamlingen.

Prosjektet er finansiert av IMDI

18/09/2026

14/09/2026

🌍 Første kursdag for nye endringsagenter i Telemark!

Søndag 13. september hadde vi gleden av å starte Change Agent-kurset i Skien med 20 engasjerte og ressurssterke innvandrere som ønsker å bli endringsagenter i sine egne miljøer.

Kurset arrangeres av Stiftelsen RKF i samarbeid med Wadajir Forening og organisasjonen Info 123, med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Samarbeidet med lokale organisasjoner er svært viktig fordi de kjenner lokalmiljøene, har tillit i befolkningen og bidrar til at vi når fram til mennesker med ulike kulturelle og språklige bakgrunner.

Kursdeltakerne kommer fra forskjellige land og representerer et mangfold av språk, kulturer, utdanninger og yrkeserfaringer. I gruppen har vi blant annet sykepleier, ICDP-veileder, en deltaker med to mastergrader, universitetsstudenter, lokalpolitiker, ansatte i barnevernet og barne- og ungdomsarbeidere. Denne bredden av kunnskap, erfaringer og perspektiver er en stor ressurs både for kurset og for det videre forebyggende arbeidet i Telemark.

Stiftelsen RKF har gjennomført dette viktige prosjektet de siste tre årene med støtte fra IMDi. Målet er å gi deltakerne kunnskap, trygghet og praktiske verktøy til å drive dialogbasert forebyggende arbeid i minoritetsmiljøer. Hovedtemaene er negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og æresmotivert vold.

Endringsagentene får også opplæring i kultursensitive metoder og strategier for å nå fram til innvandrerbefolkningen og skape åpenhet, engasjement og gode dialoger om vanskelige og tabubelagte temaer. Dette kan blant annet handle om vold i nære relasjoner, psykiske helseproblemer, familiekonflikter, oppdragervold, rusproblemer og utfordringer knyttet til barneoppdragelse og livet mellom ulike kulturer.

Mange problemer vokser når vi ikke våger å snakke om dem. Derfor trenger vi trygge personer som kjenner språkene, kulturene, utfordringene og ressursene i lokalmiljøene. Endringsagentene skal ikke bare formidle kunnskap – de skal bygge tillit, åpne dører og skape trygge rom for refleksjon, dialog og endring.

Første kursdag var preget av stort engasjement, åpenhet, gode spørsmål og verdifulle diskusjoner. Jeg er imponert over deltakernes motivasjon og vilje til å bruke sin kompetanse, sine erfaringer og sine nettverk til å gjøre en forskjell for barn, unge og familier i Telemark.

Vi tror at varig endring skjer best når mennesker i miljøene selv blir en aktiv del av løsningen. Deltakerne har forskjellige bakgrunner, men de har ett viktig mål til felles: å bidra til tryggere familier, sterkere fellesskap og et samfunn der flere får leve frie og gode liv.

Tusen takk til alle deltakerne for en lærerik og inspirerende første kursdag. Vi gleder oss til fortsettelsen!

En stor takk til Wadajir Forening og Info 123 for det gode samarbeidet, og til IMDi for støtten og tilliten til dette viktige forebyggende arbeidet.

Sammen skaper vi åpenhet. Sammen bygger vi tillit. Sammen skaper vi endring.