PlanB - Barnas beste, Valle wood, Innspurten 13A, Oslo (2026)

13/06/2026

God koordinering skaper bedre tjenester

I en virksomhet som jobber med mennesker, relasjoner og utvikling, er det mye som skal fungere bak kulissene for at fagarbeidet skal flyte godt. Gode systemer er viktig, men det er menneskene som får dem til å virke.
Hos PlanB er koordinatorrollen en sentral brikke i dette samspillet.

Rollen handler om å skape oversikt, bygge broer mellom mennesker og sikre at informasjon når frem dit den skal – når den skal. Vi har tatt en prat med vår koordinator om hva som er viktigst i rollen, betydningen av tillit og kommunikasjon, og hva som kjennetegner godt samarbeid på tvers av fagområder.

🔎 Hva opplever du er viktigst i rollen som koordinator i PlanB?

Noe av det viktigste for meg er å skape meg god oversikt. Som koordinator blir jeg et bindeledd mellom konsulentene våre, leverandørene våre og avdelingslederne. Og jeg opplever at verdien ligger i å sikre at riktig informasjon er tilgjengelig for riktige personer til riktig tid. Det handler både om struktur og om å legge til rette for godt samarbeid, slik at andre får gjort jobben sin best mulig.

🔎 Hva betyr relasjoner, kommunikasjon og tillit i din rolle?

Relasjoner og tillit er veldig viktig. Som koordinator er jeg avhengig av å ha en åpen og god dialog med både kolleger og samarbeidspartnere. God kommunikasjon skaper trygghet og reduserer misforståelser, og tillit gjør det enklere å håndtere både samarbeid og uforutsette situasjoner på en god måte.

🔎 Hva mener du kjennetegner godt samspill mellom ulike roller og fagpersoner i PlanB?

Godt samspill mener jeg kjennetegnes av tydelige roller, gjensidig respekt og en felles forståelse av mål. Når vi er åpne for hverandres perspektiver og bruker hverandres styrker aktivt, blir resultatet som regel bra. Det er også viktig med lav terskel for å ta kontakt og be om avklaringer.

10/06/2026

Vi ønsker flere dyktige fagfolk med på PlanB laget😊

27/05/2026

Økt interkulturell kompetanse etter 2 år med IDI sertifisering: Selvinnsikt, nysgjerrighet og åpenhet

På den siste kursdagen i IDI-sertifiseringen samlet vi trådene og fikk en viktig påminnelse om hva vi gjennom kunnskapsformidling, refleksjon og praktiske øvelser har lært om interkulturell kompetanse – betydningen av selvinnsikt, nysgjerrighet og åpenhet.

Denne avsluttende samlingen handlet om å lande en sentral erkjennelse: Kultursensitivitet handler om langt mer enn kunnskap på et rent kognitivt plan. Det handler om å møte mennesker med åpne sanser, ekte tilstedeværelse og en genuin interesse for hverandres ulikheter. Det handler om å våge å undre seg: Hvem er den andre? Hva kommer de fra? Hvilke erfaringer, verdier og påvirkningsfaktorer ligger bak valgene de tar – og hvilke ressurser finnes i nettopp dette?

For å kunne støtte utvikling, hjelpe familier og gjøre gode vurderinger av barns omsorgssituasjon, må vi bære med oss dette perspektivet og et oppriktig ønske om å forstå den enkelte families kulturelle bakgrunn. Samtidig må vi kjenne oss selv – vår egen historie, kontekst og forforståelse – og være bevisst hva vi bringer med oss inn i møtet med andre.

Vi trenger kunnskap og innsikt for å kunne vurdere om andre tilnærminger og oppdragerstiler kan gi barnet tilstrekkelige utviklingsmuligheter, og vi må ha kompetanse nok til å tilpasse veiledning og oppfølging til den enkelte families kulturbakgrunn.

Gjennom en spennende øvelse fikk vi denne gangen erfare hvordan ulike kommunikasjonsstiler påvirker samspill og forståelse. Én rolle var konkret og direkte, den andre vag og indirekte. Hvordan utvikler en samtale seg når kommunikasjonen bygger på ulike forventninger og uttrykksformer? Hvilke misforståelser, frustrasjoner og følelser oppstår når man snakker forbi hverandre? Og hvordan påvirker dette muligheten for kontakt, forståelse og samarbeid?

Rollespill og praktiske øvelser synliggjør situasjoner fra virkeligheten. De skaper gjenkjennelse, men gir samtidig nye erfaringer og innsikter som kan tas med videre inn i praksisfeltet.

Vi avslutter denne reisen med engasjement, lærelyst og personlig utvikling i bagasjen. Vi kjenner på økt trygghet i å gå inn i arbeidet med ekte nysgjerrighet, større bevissthet og mot til å løfte kulturperspektivet der det trengs.

Takk for en utrolig lærerik, utfordrende og inspirerende reise, Cecilie Kolflaath Larsen

18/05/2026

👏 Til sammen 39 års ledererfaring i PlanB 👏

Med til sammen 39 års erfaring som ledere sammen i PlanB, representerer disse dyktige fagfolka og lederne en solid og sammensatt erfaring. Over tid har de stått i endringer, utfordringer, krevende beslutninger og utviklingsprosesser. Erfaringene deres viser betydningen av å bygge en lederkultur preget av trygghet, tydelighet, tillit og mot – der ulike perspektiver får plass, og hvor relasjonene i gruppa er en viktig styrke i seg selv.

🔎 Leder for strategi og utvikling - Bodil Espeland:

Samarbeid i PlanB handler for meg om verdier i praksis – at vi sammen viser fleksibilitet, mot, tydelighet og raushet, både internt og eksternt. Det krever evne og mot til å se på seg selv, egne mekanismer og hvordan vi påvirker andre. En god tilbakemeldingskultur handler om at innspill både gis og tas imot med raushet, og at vi tåler ærlige perspektiver også når de utfordrer oss.
Lojalitet i en ledergruppe betyr for meg å være tro mot det vi sammen blir enige om, samtidig som vi tør å løfte ulike perspektiver og synspunkter til fellesskapets beste – også når det er vanskelig eller upopulært. Når vi kombinerer tydelighet, trygghet og vilje til å utfordre hverandre med respekt, bygger vi en sterkere ledergruppe og et bedre samarbeid.

Leder for fag og produkt - Ingrid Skog-Ustgård:

Hvordan vi håndterer uenighet i gruppa:

Når relasjoner, tillit og psykologisk trygghet er bygget over tid, opplever jeg at det blir lettere å håndtere uenighet på en god måte. Da kan vi være åpne om ulike perspektiver, samtidig som vi møter hverandre med nysgjerrighet og respekt. Uenighet blir ikke forstått som et personlig angrep eller som avstand til fellesskapet, men som et uttrykk for engasjement, overbevisning og mot til å si sin mening. Det er nettopp i slike samtaler jeg opplever at gruppa utvikler seg og blir sterkere.

Vi sikrer at ingen står alene med for mye ansvar:

For meg handler dette om å melde seg på, dele ansvar og aktivt invitere inn andres perspektiver. Vi drøfter problemstillinger sammen, søker innspill og sjekker ut at vi kan stå samlet i viktige beslutninger. Når ansvar og beslutninger bæres i fellesskap, oppleves de lettere å stå i, og det skaper både trygghet og støtte i ledergruppen.

🔎 Leder for strukturell personaloppfølging- Madeleine Corneliussen:

Vi fungerer best som ledergruppe når vi klarer å kombinere tydelighet og sårbarhet. For meg handler dette om trygghet og ærlighet – å kunne gi uttrykk for det jeg mener, og samtidig vite at det blir tatt imot på en god måte. Det betyr også at det må være rom for å vise følelser, usikkerhet og behov for hjelp. Når vi skaper plass til ulikheter, har lav terskel for å spørre om støtte, og både støtter og utfordrer hverandre, bygger vi en ledergruppe med mer tillit, åpenhet og kraft.

12/05/2026

Hvordan blir man egentlig bedre til å skrive faglige rapporter?

I PlanB øver vi ikke bare på metodene vi bruker i familieveiledning eller på barnesamtaler. Vi øver også på hvordan vi beskriver arbeidet vårt faglig, konkret og forståelig.

I team har vi jobbet i fellesskap med å forbedre skriving, ved at alle tok med seg to anonymiserte rapporter som de selv har skrevet. Deretter jobbet vi i par med å utforske hvordan vi faktisk skriver, vurderer og formidler det faglige arbeidet vårt.

Vi snakket blant annet om:
– hvordan vi starter skriveprosessen
– hvordan vi får frem det konkrete veiledningsarbeidet
– hvordan barnets stemme og uttrykk kan bli tydeligere i rapportene
– hva som gjør faglige vurderinger presise, nyanserte og forståelige
Noe av det viktigste var kanskje å lese hverandres vurderinger høyt og få konkrete tilbakemeldinger fra kollegaer. Dette for å utvikle et tydeligere fagspråk og bli mer bevisst på hvordan vi beskriver samspill og endringsarbeid.

Godt faglig arbeid handler også om evnen til å dokumentere arbeidet på en måte som er konkret, respektfull og faglig forankret.

30/04/2026

Takk for noen inspirerende og lærerike dager med NBO - Newborn Behavior Observation,
ledet med så mye kunnskap og stort engasjement av Unni Rosenkilde og Kari Slinning fra R-bup 🧠❤️

Det har vært spesielt verdifullt å få jobbe så praksisnært, med innhold som oppleves nært, ekte, relevant og så direkte overførbart til hverdagen i møte med familier. Å merke det relasjonsskapende fokuset gjorde sterkt inntrykk – det minner om hva som virkelig gjør en forskjell.

Slike arenaer gir både påfyll, refleksjon og retning for videre arbeid.

Ekstra takk til Kristine Berbom ved Aline og Frydenberg familieavdeling for at vi fra PlanB fikk muligheten til å delta!

Vi tar med oss både inspirasjon og ny motivasjon videre gjennom hele sertifiseringsforløpet 🌱

28/04/2026

🏘️ PlanB har nå ledig hybel med oppfølging til ungdom i Oslo.

➡️ Tilbudet er rettet mot ungdom som har behov for en trygg bosituasjon kombinert med tett, relasjonsbasert oppfølging i hverdagen.

➡️ Målet er å skape stabile rammer, styrke mestring og legge til rette for gradvis selvstendighet.

➡️ Relasjon, trygghet og rammer: Miljøterapi med fokus på anerkjennelse, perspektivtaking (mentalisering), emosjonell tilgjengelighet, tydelighet og forutsigbarhet.

➡️ Med et bevisst og reflektert forhold til egen rolle i møte med den enkelte ungdom.

➡️ Miljøterapeut med en kultursensitiv tilnærming og erfaring

➡️ Miljøterapeuten tilpasser tilnærmingen til den unges behov. Dette innebærer bruk av blant annet emosjonsfokusert terapi (EFT), traumebevisst omsorg (TBO) og kultursensitiv praksis. I tillegg benyttes konkrete verktøy for å støtte ungdom i å utforske egne tanker og følelser.

I praksis betyr dette at miljøterapeuten:

• Viser aktiv og genuin interesse for ungdommens perspektiv

• Kartlegger ressurser, interesser og behov systematisk

• Møter verdier og livsvalg med en utforskende og ikke-dømmende holdning

• Tar høyde for hvordan tidligere erfaringer påvirker relasjon og samspill

• Legger til rette for reell medvirkning og opplevelse av likeverd

• Er tydelige på rammer og forventninger, samtidig som vi møter motstand med sensitivitet

• Tilpasser kommunikasjon til alder, modenhet og funksjonsnivå

• Regulerer tempo og progresjon for å bygge en trygg plattform for utvikling

Ta gjerne kontakt for mer informasjon eller en uforpliktende samtale dersom du er i kontakt med en ungdom som har behov for hybel med oppfølging eller en ungdom som har bolig men som har behov for denne type oppfølging.

16/04/2026

Når barn utøver vold – hva er det vi egentlig ser?

På mandag hadde jeg og flere kollegaer gleden av å delta på seminar med Zemir Popovac. Det satte i gang noen viktige refleksjoner jeg tror vi som fagfelt trenger å løfte enda tydeligere.

Barn som utøver vold viser oss hvordan erfaringer, relasjoner og belastninger setter seg i kroppen og kommer til uttrykk gjennom handling.

Vårt samfunn er sterkt individorientert. Når barn utøver vold, kan vi aldri forstå det som et individuelt problem alene.

Vold hos barn oppstår i et samspill:

– mellom indre regulering og ytre belastninger

– mellom relasjonserfaringer og mestringsstrategier

– mellom barnets kapasitet og omgivelsenes støtte (eller manglende støtte)

Vi må ikke bygge ned tiltak som bidrar til at ungdom møter trygge voksne på tilrettelagte arenaer.

Ungdommen trenger å bli sett, anerkjent og regnet med

08/04/2026

Å kjenne på entusiasme og begeistring i utviklingen av noe nytt

PlanB leverer hjelpetiltak og tilsyn ved samvær på oppdrag fra kommunalt barnevern og BUFetat – i tillegg til skoleoppdrag, kurs og foredrag.

Ingen familier er like, og da kan heller ikke løsningene være det. Derfor jobber vi med skreddersøm i praksis. Kommuner og saksbehandlere kan ta direkte kontakt med oss for å finne tiltak som treffer behovene i den enkelte familie. Mange kommuner har allerede rammeavtaler med oss, men vi er tilgjengelige for alle.

Vi er opptatt av å kombinere høy faglig kvalitet med fleksibilitet i gjennomføringen. Oppfølgingen tilpasses familiens hverdag, og vi stiller med erfarne fagressurser og forutsigbare rammer. Mange av våre ansatte gir tilbakemelding på at de har jobbet i PlanB så lenge på grunn av variasjonen i arbeidet, og på grunn av alle de gode fagfolkene de jobber sammen med.

Fleksibilitet, tydelighet, mot og raushet (FTMR) er våre kjerneverdier, og har vært grunnlaget for arbeidet vårt, både internt og eksternt, i over 20 år.

Gjennom kontinuerlige evalueringer fra barn, foreldre og samarbeidspartnere har vi utviklet tjenestene våre over tid. Det gir oss både retning og driv til å stadig forbedre det vi gjør.

28/03/2026

Lene Gulbrandsen Grønvold er en erfaren og dyktig fagkonsulent som har jobbet i PlanB i mange år, hun har også erfaring fra familievernkontoret.

🗣️Hun jobber nå i PlanBs spesialiserte team for vold og høykonflikt.

Jeg tok en prat med Lene om hennes masteroppgave som omhandler hvordan skilsmisse og håndtering av brudd med barn i familien påvirker voksne barn.

🔹 Hva var det viktigste du lærte gjennom masterarbeidet ditt om hvordan voksne barn opplever foreldres skilsmisse?

De viktigste funnene mine handlet om hvor stor påvirkning en skilsmisse har for et barn – uansett alder. Voksne skilsmissebarn påvirkes i sine egne samlivsvalg, på godt og vondt. Relasjonen til foreldrene ble ofte endret i negativ forstand, og sammenlignet med hjemmeboende barn, var tendensene til å bli mer involvert i tiden før og etter bruddet tydelig. Dette kunne skape livslange lojalitetskonflikter og vansker mellom de voksne barna og foreldre.

🔹 Hvilke faktorer har størst betydning for hvordan barn kommer gjennom et samlivsbrudd på en god måte?

Samarbeidet mellom foreldrene etter bruddet har enorm påvirkning. Longitudinell forskning viser at det er ingen tydelig forskjell på skilsmissebarn og barn med samboende foreldre, HVIS samarbeidet rundt og etter bruddet var godt. Der bruddet hadde medført konflikt og dårlig samarbeid, hadde barna mye høyere grad av psykisk og fysisk uhelse, lavere utdanning, lavere inntekt etc. Det er med andre ord svært samfunnsøkonomisk verdifullt å hjelpe foreldre med å forebygge konfliktfylte brudd og/eller jobbe med konflikthåndtering og samarbeidet i etterkant av et brudd.

🔹 Hvordan påvirker foreldrekonflikter barn sammenlignet med selve bruddet?

Et brudd kan være vanskelig der og da, og i tide etter. Barn kan tåle midlertidig stress og konflikt, men ikke det langvarige og uløselige. Å leve med konflikt har svært store helsemessige konsekvenser.

🔹 Hva kjennetegner foreldre som klarer å skjerme barna godt i en krevende samlivsprosess?

God mentaliseringsevne, kunnskap og åpenhet for hjelp og endring

🔹 Hvordan kan fagpersoner bidra til å redusere belastningen for barn i høykonfliktskilsmisser?

Adekvat og målrettet foreldreveiledning

🔹 Hva er de vanligste misforståelsene voksne har om barns reaksjoner på skilsmisse?

At barn ikke får med seg det usagte. At små barn ikke merker så mye, eller ikke husker det senere. Ytterpunktene «Barn blir ødelagt for livet» eller «De er helt fine etter et par år». At «Hvis barnet ikke viser sterke reaksjoner, går det bra med dem». «Voksne barn takler det bedre, de forstår mer», «barn må vite alle detaljer om hvorfor – eller barna skal skånes for alt».

🔹 Hvordan kan vi sikre at barnets stemme faktisk blir hørt – ikke bare formelt, men reelt?

Familievernet forsøker å få tak i barnets stemme i forbindelse med megling. Allikevel er det opp til foreldrene om de tar barna med, og svært få gjør dette. At barnet får snakke med kompetente voksne, med adekvat åpenhet og bevissthet rundt barnets lojale mekanismer ovenfor foreldrene gir barna en reell mulighet til å bli hørt.

🔹 Er det noen “kritiske tidspunkt” i en skilsmisseprosess hvor barn er særlig sårbare?

Tiden før og ifm selve bruddet; kan være et sjokk, med usikkerhet, skyldfølelse og brudd på rutiner og forutsigbarhet. Videre er tiden når den ene har flyttet ut særlig belastende, med separasjonsangst, sinne, tilbaketrekking, søvnvansker og lojalitetskonflikt

🔹 Hvordan henger kunnskapen fra masterarbeidet ditt sammen med det praktiske arbeidet du gjør i vold- og høykonfliktteamet?

Den viktigste overførbare kunnskapen handler om den livslange foreldre-barn-relasjonen, konflikthåndtering og hva som kan føre til uhelse hos barna

🔹 Hva mener du er det viktigste rådet til foreldre som står midt i et samlivsbrudd?

REDUSER KONFLIKT mellom foreldrene – den viktigste beskyttelsesfaktoren. Vær så ærlig og tydelig som mulig ovenfor barnet, uten å fordele skyld. Vær tydelig på at bruddet ikke er barnets skyld, og at barnet ikke kan fikse det. Forsøk å oppretthold rutiner, trygghet og kontakt med begge foreldrene om mulig (barnets trygghet i fokus). Tilrettelegg for at barnet kan snakke om følelsene sine, uten å påføre lojalitetskonflikt gjennom å måtte velge side.

Søk hjelp tidlig om reaksjonene er sterke over tid.

PlanB - Barnas beste

13/06/2026

10/06/2026

27/05/2026

18/05/2026

12/05/2026

30/04/2026

28/04/2026

16/04/2026

08/04/2026

28/03/2026

Adresse

Nettsted

Varslinger

Kontakt Praksisen

Snarveier

Del

Type