You & Me

16/07/2026

Foredrag høsten 2026

Jeg tilbyr foredrag som skaper rom for refleksjon, gode samtaler og gjenkjennelse. Med varme, humor og historier fra hverdagen ønsker jeg å inspirere til å se verdien i de små øyeblikkene – og til å ta vare på både seg selv og hverandre.

Hverdagsgleder – noe så enkelt og så vanskelig
Et foredrag om hvordan vi kan finne glede midt i en travel hverdag. Små valg, små øyeblikk og enkle refleksjoner kan gjøre en stor forskjell for livskvaliteten vår.

Dagbok – en vei til selvinnsikt
Hvordan kan noen ord på et ark hjelpe oss til å forstå oss selv bedre? Dette foredraget handler om refleksjon, følelser og hvordan dagbokskriving kan bli et verktøy for personlig utvikling og indre ro.

Foredragene passer for lag og foreninger, frivilligsentraler, biblioteker, bedrifter og andre møteplasser.
De tilpasses målgruppen og varer vanligvis ca 1 time.
Området: Rogaland.

Om meg selv:
Jeg er EQ-terapeut, har EQ-kompetanse og er forfatter av boken Gleden i det uperfekte. Jeg har lang erfaring fra både privat og offentlig sektor og frivilligheten.
Gjennom varme, humor og ekte historier ønsker jeg å inspirere mennesker til å se muligheter, styrke relasjoner og finne glede i hverdagen.

Ønsker du et foredrag hos dere i høst?
Ta gjerne kontakt :-)

Mvh Linda Krohn Reke
mob 93 03 63 41

27/06/2026

Dagbok:Når blir det nok?

I dag leste jeg et sitat:
«Ingenting er nok for den som synes nok er for lite.»
– Epikur

Når er det egentlig vi kjenner at noe er nok?
Er det når vi har nådd et mål? Når vi har mer tid?
Flere opplevelser?
Eller flytter vi bare grensen litt lenger frem, hver eneste gang vi kommer dit?

Jeg tror mange av oss lever med en liten stemme som stadig hvisker: «Litt til.»

Litt mer tid.
Litt mer overskudd.
Litt mer bekreftelse.
Litt mer …

Men hva skjer den dagen vi stopper opp et øyeblikk og ser oss rundt?
Kanskje oppdager vi at en kopp kaffe med et godt menneske var nok.
At en klem kunne bære en hel dag.
At en rolig kveld ga mer enn vi hadde sett for oss.
At et smil fra et barn kunne sette spor lenge etterpå.

Kanskje ligger «nok» sjeldnere i det store enn vi tror.
Kanskje er «nok» en følelse mer enn et mål.

Jeg lurer på om mange av oss blir slitne av en hverdag hvor grensen hele tiden flytter seg.

Hvor vi sjelden rekker å kjenne på gleden over det vi har fått til, før vi allerede er på vei mot det neste.

Hvor følelsen av å strekke til alltid ligger litt lenger frem.

Kanskje er det nettopp derfor dette lille ordet nok er så viktig.

For den dagen vi av og til kan kjenne at dette er nok – denne dagen, dette øyeblikket, denne innsatsen – gir vi også oss selv lov til å puste litt friere.

Hva er nok for meg?
Kanskje finnes svaret nærmere enn vi tror.

klem Linda

24/06/2026

Dagbok – Når hele verden heier sammen!

Noen sier at de ikke kunne brydd seg mindre om VM. Og det er helt greit. Vi er forskjellige, og vi finner glede i ulike ting.

Men til alle oss andre – oss som følger kampene, heier, jubler og kjenner sommerfuglene i magen – handler VM om mye mer enn de som er ute på banen.

VM er fellesskap.

Det er besteforeldre, foreldre og barn som samles foran TV-en. Det er vennene som sender meldinger under kampen, og de som sitter hjemme i stua med hjertet i halsen. Det er de som vekker ungene midt på natten, tar med dyna inn i stuen og lar hele familien få være med på øyeblikket.

Men egentlig kunne dette handlet om hva som helst.
Det viktigste er ikke om det er fotball, en konsert eller en tur på fjellet. Det viktigste er at vi gjør noe sammen. Vi trenger å stå sammen. Vi trenger felles interesser, opplevelser og minner. Slike perioder kan bli starten på et nytt vennskap, en ny interesse eller en ny tradisjon.

Jeg tenker på talen datteren min holdt i konfirmasjonen sin. Hun sa:
"Takk, mor, for alle turene du har tatt meg med på. Ikke at jeg alltid var så glad i å gå i fjellet, men det er gode minner at vi gjorde noe sammen."

08/06/2026

05/06/2026

Dagbok- Fredag

Jeg har tenkt litt på dette med ferie.
Hvert år snakker vi om hvor travelt det er i desember.
Alt som skal gjøres før jul. Avslutninger, planer, innkjøp og forventninger.

Men så kommer juni mnd.
Og plutselig gjør vi akkurat det samme igjen.

Vi skal på sommeravslutninger, grille pølser i mengder – så mange at vi nesten ikke orker synet av en grillpølser, jobbe overtid for å komme ajour før ferien, planlegge ferien, møte venner og familie – og gjerne få gjort litt ekstra før vi tar ferie og ikke ser hverandre på 2–3 uker.

I juni planlegger vi ofte som om døgnet har 30 timer og måneden 40 dager.

Og så er det disse billettene da.

I januar sitter vi optimistiske og bestiller konserter, festivaler, show og arrangementer. «Dette blir kjekt!»

Så kommer juni, og plutselig oppdager vi at alt skjer på samme helg.
Klokken 12 skal vi på sommeravslutning.
Klokken 15 skal vi i bursdag.
Klokken 18 starter festivalen.

Og klokken 20 kunne vi egentlig tenkt oss å gå hjem, ta på kosebuksa og synke ned i sofaen.

Men nei da ...
Kvelden er ung.
Noen har invitert til grillfest, naboen har konsertbilletter, og det er visst noe vi «bare må få med oss».

Ikke rart vi er utslitte før ferien har begynt.

Slik holder vi på – år etter år- kjekt - men travelt.

Men nå er det helg. Og denne helgen har vi faktisk ingen planer.
Så godt.
Bare ta det som det kommer, nyte øyeblikkene og se hva som skjer.

God helg- hilsen Linda.

20/05/2026

Dagbok – Onsdag
Glede i hverdagen – vær oppmerksom på livet.

Se rundt deg. Hva skjer rundt deg?
Logg deg på livet.

I går gikk jeg tur til Dalsnuten. På vei opp mot fjellet ble jeg litt distrahert.
Noen hundeeiere lot hundene springe løst – til tross for at det er båndtvang nå. Jeg merket irritasjonen komme, og så sa jeg til meg selv:
«Hvorfor irritere deg over noe du ikke får gjort noe med?»

Hundeeierne var for langt vekke til at jeg kunne si noe uansett.

Så jeg valgte å logge av irritasjonen – og heller logge meg på turen igjen.

På vei ned fra fjellet traff jeg en mann. Mulig han var litt eldre enn meg – men det er jo ikke alltid så lett å se.
Jeg smilte og sa hei. Han smilte tilbake, og så begynte han å fortelle om den tre timer lange turen han hadde gått fra Lifjell og rundt i området.

Han fortalte at han ofte går alene, og jeg kjente at han virket oppriktig glad for å ha noen å gå sammen med den siste delen av turen.

Tankene mine …

Hvor mange mennesker går egentlig rundt alene?
Hvor mange savner bare noen å dele noen minutter med?
Et lite hei.
Et smil.
En enkel samtale på vei ned fra et fjell.
Så lite skal noen ganger til.

Vi går ofte rundt i våre egne tanker, planer og irritasjoner – uten å legge merke til menneskene rundt oss.

Men livet skjer jo akkurat her.
Midt i det vanlige. På vei ned fra Dalsnuten.

Jeg fikk telefonnummeret hans før vi gikk hver til vårt.
Kanskje kjenner jeg noen turlag eller mennesker som kunne hatt glede av hans glede for fjellet og naturen.

Han hadde vært i Norge i sju år, å kjente området rundt Dale utrolig godt.

Jeg gikk der og tenkte på hvor viktig det er å føle at man hører til et sted.
At noen spør om du vil være med.
At noen ser deg og setter pris på det du kommer med.

Kanskje handler glede i hverdagen om nettopp det – å være litt mer oppmerksom.
Ikke bare på naturen rundt oss, men også menneskene vi møter på veien.
For vi vet aldri hva andre bærer på.
Kanskje var akkurat den lille praten like viktig for han som for meg.
Logg deg på livet som skjer rundt deg.

Hverdags glede klem

12/05/2026

Hva er du mest takknemlig for i livet ditt?

Jeg er takknemlig for de små tingene i hverdagen.
At jeg begynner arbeidsdagen min klokken 11.
At jeg kunne ta et valg i morges.
Og at jeg valgte å spise frokost på Dalsnuten kl 9

Ofte planlegger vi så mye.
Ting vi har lyst å gjøre, men som bare blir med tanken....
Men noen ganger trenger vi kanskje ikke planlegge eller tenke så mye.

Noen ganger er det bare å gjøre det.
Ta med kaffekoppen. Kjøre av gårde.
Bilen kan jo veien til Dalsnuten av seg selv – fineste plassen i hele Sandnes.

Og det beste av alt?
Jeg traff ikke et menneske på vei opp.
Tenk det da … et helt fjell for meg selv.

Puste litt.
Se utover – Sandnes- Stavanger- helt hjem til Ræge- Ryfylke – se alt.
Kanskje er det akkurat disse små stundene vi trenger

11/05/2026

Alt kan da ikke bare være stress …?

Ofte høre at jeg stresser litt....
At det går litt fort i svingene rundt meg.
Og ja … kanskje gjør det det noen ganger.

Men alt kan da ikke bare være stress?

For noen er det stress hvis det er mer enn én tanke eller oppgave på en gang.
Og det er helt greit. Vi er forskjellige.
Men jeg tror også det er viktig å kjenne forskjell på stress og engasjement. På kaos og glede.

Nå om dagen skjer det så mye fint i mitt helt "normale liv"
Det er mennesker rundt meg, planer, latter, telefoner, tanker, ideer og små øyeblikk som gjør meg glad.

Ja, det er mye som skjer for tiden … det skal jeg ikke si noe annet på.
Jeg glemmer litt her og litt der – eller finner løsninger som passer for meg. Mister litt oversikt innimellom.

Men vet du hva?

Summen av det hele er ikke stress.
Summen er glede.
Det er liv.
Det er dager som er fulle av innhold.

Det er følelsen av å være med i livet – ikke bare stå på siden av det.
Når energien og engasjementet bobler over, da er det glede – ikke stress hos meg.

Jeg tror kanskje vi er blitt litt for flinke til å kalle alt for stress.
Noen ganger er det bare livet som skjer.
Et godt liv.
Et levende liv.
Et liv med følelser, mennesker og innhold på godt og vondt.

Takk for du leser og følger meg- det er en glede å dele

28/04/2026

DAGBOK – HVERDAGSGLEDER

Her deler jeg en liten tanke -Klokken er snart 9,
og det har allerede vært flere fine øyeblikk.

Solen skinner.
En kopp kaffe i fem minutter på trappen.
Jeg vinket til en nabo som kjørte forbi.

Små ting.
Enkle øyeblikk.

Men det er jo akkurat dette som er livet.
Vi er så flinke til å glede oss til det som kommer –
sommerferien, helgen, planer vi har foran oss.
Og det er fint.

Men det er gleden som er her i dag
som faktisk gjør oss glade.
Den som ikke lager så mye lyd.
Den som bare er der – hvis vi stopper litt opp.

Dagboknotat:
Har du 2–3 små hendelser i dag som har gitt deg glede? 💛
Glede klem Linda.

24/03/2026

Dagbok :FAGBREV I VILJE OG PÅGANGSMOT

Ofte får vi høre hvor viktig det er med utdannelse.
Å bli noe.
Å ha noe å lene seg tilbake på i livet.

Og det er viktig det!

Men så lurer jeg litt…

Om vi er flere som går rundt
med et annet fagbrev.

Et fagbrev som leves.
Som vokser med erfaring.

Et fagbrev i vilje og pågangsmot.

Vilje til å gå sin egen vei.
Pågangsmot til å stå i det – og fortsette.

Et fagbrev i sitt eget liv.
I sin indre reise.

Kanskje er det nettopp her
den viktigste investeringen ligger.

I små valg.
I ærlige øyeblikk.
I det å kjenne etter – og faktisk lytte.

I det å tørre å være den man er.
Også når det er litt annerledes.

Kanskje er det dette fagbrevet
som betyr mest.

Det som ikke alltid synes.
Men som kjennes.
Og som er ditt.
Helt og fullt 💛

Undring.
Hva betyr det for deg å være deg selv?
Når kjenner du at du går din egen vei?
Hva hjelper deg å lytte til deg selv?
Hva i livet ditt er du stolt av – akkurat nå?

Takk for du leser - trykk gjerne liker - hvis du ønsker.
Hilsen Linda