23/05/2026
Ikke uvanlig å tilpasse seg, men mange forstår ikke prisen det har på sikt. Kjenner du en som gjør det?
Du sier ja til alt hun foreslår, dropper meningene dine og stiller opp hver gang. Men hun virker mindre og mindre interessert i deg.
Det gir ikke mening. Du gjør jo alt riktig?
Men det er akkurat her paradokset ligger. Jo mer du visker ut deg selv for å gjøre henne fornøyd, jo mer forsvinner det hun ble tiltrukket av i utgangspunktet.
Vi kaller det tilpasningsfellen. Du bytter bort det som er deg, bit for bit, fordi du tror det er det forholdet trenger. Du slutter å si hva du mener. Samtalen blir flatere. Og hun merker det, selv om ingen av dere setter ord på det.
Trygghet tiltrekker. Men usynlighet gjør det motsatte.
Det betyr ikke at du skal bli vanskelig eller slutte å ta hensyn. Det betyr at hun trenger å møte deg, ikke bare en som nikker og er enig.
Nina og Sigmund snakker om dette i Mannualen, blant annet i temaet "Ikke snyt henne for det som er deg". Fordi det du gir opp av deg selv, er kanskje akkurat det hun savner.
Neste gang du er i ferd med å svelge en mening for å holde freden, prøv dette: si hva du faktisk tenker. Rolig, men ærlig. Legg merke til hva som skjer med samtalen mellom dere 💬