08/06/2026
Mange venter for lenge... dessverre... Pashn på vei.
Vi satt overfor et par som gråt.
De sa: «Hvorfor finnes det ikke noe som hjelper oss FØR vi havner her?»
Den setningen har fulgt oss i årevis. Nina og jeg har sittet i terapirommet i 25 år. Vi har møtt par som elsker hverandre dypt, men som har mistet språket for det. De kommer til oss når smerten allerede sitter i veggene hjemme.
Og nesten alle sier det samme etterpå: «Vi skulle ønske vi kom før.»
Vi visste at verktøyene fungerte. Øvelsene. Samtalestartene. De små oppdragene som fikk dem til å se hverandre på nytt. Men én time i måneden var ikke nok. Og for mange var terskelen for å ringe en terapeut altfor høy.
Så vi begynte å spørre oss selv: Hva om vi kunne gi par det samme innholdet, rett i lommen? Ikke som erstatning for terapi, men som trening. Ukentlige oppdrag med forklaringer på hvorfor akkurat dette er viktig. Temperaturmålinger som gjør det trygt å snakke om hvordan forholdet faktisk føles. Samtalespørsmål som tar middagen et helt annet sted enn henting og levering.
Vi er fremdeles lekende forelsket, Nina og jeg. Ikke fordi vi er heldige. Men fordi vi trener på det. Hver eneste dag.
Pashn er det vi skulle ønske fantes for alle parene som kom til oss for sent 💛