17/06/2024
Silje Hansen Westerheim og jeg er intervjuet i Journalen. Det er også en overlege og spesialist i plastikkirurgi, samt en professor i psykiatri. Vi mener at deres uttalelser viser hvor viktig det er med opplysning og holdningsendring på området.
Professor Ulrik Malt sier i artikkelen at «han ikke har sett eksempler som tilsier at en screeningtest vil kunne avdekke mer enn en samtale med en plastikkirurg kan».
Vi tror professoren har oversett at det nettopp er forsket i dette: «Amerikansk forskning viser at plastikkirurgers evne til å bedømme forekomst av BDD uten screening fanger opp kun ca. 5 prosent av pasientene som har BDD. Kirurgene på sin side, anslår egen treffsikkerhet til å ligge på 89 prosent».
——
Fra artikkelen:
«– Det er som å fettsuge en person med anoreksi. Eller gi cellegift til en person med helseangst, sier Hørup.
Dette mener Mette Haga er en urettferdig sammenligning.
– Jeg synes det er satt veldig på spissen.
Hun mener virkeligheten er mye mer nyansert.
– Det blir et angrep på det vi driver med og hva vi står for.
Ulrik Malt forteller at dersom en pasient med BDD blir operert, vil det ikke være andre konsekvenser enn at vedkommende vil bli misfornøyd, selv om operasjonen var vellykket»
——
Jeg synes det er bekymrende hvis fagpersoner tror det ikke er andre konsekvenser av plastikkirurgi for BDD enn at man blir misfornøyd.
Kosmetisk kirurgi opprettholder lidelsen BDD, og kan føre til forverring, både fordi tvangstankene og tvangshandlingene forverres eller er uforandret etter inngrep, men også i form av at tre ganger så mange pasienter med BDD opplever komplikasjoner etter inngrepet, som større smerter eller vanskeligheter med å la sårene hele korrekt.
At kirurger og andre fagpersoner ikke er oppmerksomme på alvoret ved og konsekvensene av feilbehandling er skremmende.
Den usynlige og ukjente lidelsen rammer titusenvis nordmenn. Får de hjelpen de trenger?
