01/12/2019
Mennesket har til alle tider brukt aromatiske planter. Det finnes bevis helt bak til oldtiden, over 4.000 år tilbake, på at sumererne benyttet seg av duftende urter. I det gamle Romerriket hadde de stor kunnskap om de forskjellige planter og egypterne hadde en utstrakt bruk av eteriske oljer.
I 1870 årene fant Georg Ebers (1837-98) en 21 meter lang papyrusrull som kunne dateres tilbake til omkring år 1.500 f. Kr. Den inneholdt beskrivelser av over 850 eldgamle egyptiske legeplanter. Historien sier at aromaterapien kom til den vestlige verden på korstogenes tid, 1100-1200-tallet.
Engelskmannen Dr. Nicolas Culpepper, som var svært urtekyndig, nedtegnet egenskapene til mange urter og utgav på 1600-tallet en bok om emnet.
I 1920 årene begynte den franske kjemiker Renè Maurice Gattefosse å forske i eteriske oljer og fra ham kommer begrepet aromaterapi. Den franske legen Dr. Jean Valnet fremmet forskningen ved bruk av eteriske oljer i sin praksis. Han utgav boken Aromatheraphie i 1964. Den blir av mange betraktet som «aromaterapiens bibel».
Margurite Maury (1895-1968), østerisk biokjemiker, utarbeidet i 1950-årene en kombinasjon av bruken av eteriske oljer og massasje. Hun utviklet derved aromaterapien til en holistisk behandlingsmetode. Dette danner bakgrunnen for den aromaterapi som vi bruker i dag.
I Frankrike er over 1200 leger utdannet i faget, og i England tilbys aromaterapi ved en rekke kjente sykehus og institusjoner.
