02/10/2026
Det imaginære er ikke nødvendigvis det motsatte av virkeligheten. Men det er heller ikke virkeligheten.
Da jeg var lita kunne jeg fly. Ikke på ordentlig, på lek.
Jeg fløy innover bygda der jeg bodde, over alle hustakene, jeg hadde fullstendig oversikt over alt som foregikk. Noen ganger var det frydefullt og behagelig, andre ganger det motsatte.
Når jeg fløy, kunne jeg se fortellingene og eventyrene jeg hadde hørt. Dauingen på garasjetaket som dunket et avkappet hode i takplata. Den vakre prinsessa som fikk alt til slutt. Den blå halen til huldra mellom trestammene. Det forheksa huset- dit man ikke burde gå.
Jeg fløy ikke på ordentlig. Bare på lek.
Et barn som leker at en pinne er et sverd, vet at det er en pinne. Og samtidig er det noe mer. I leken kan erfaringer, følelser og forestillinger få en form. Noe kan undersøkes uten at vi først må vite nøyaktig hva det betyr.
Kanskje er det også derfor vi trenger historier.
Ikke bare for å flykte fra verden, men for å kunne se den på en annen måte.
Imaginasjonen er ikke en direkte tolkning av virkeligheten. Den forteller oss ikke nødvendigvis hva noe egentlig betyr. Men den kan hjelpe oss å orientere oss i det vi ennå ikke helt forstår.
En fortelling kan gi form til noe vi ikke har språk for. Den kan la oss prøve ut en mulighet, oppdage en sammenheng eller få øye på noe vi ikke visste at vi lette etter.
Tolkien skriver om "Recovery" – om hvordan fortellingen kan gi oss tilbake et klarere blikk på det vi har sluttet å se fordi det har blitt for kjent.
Kanskje er det noe der. 😊