Inger Birkeland Gestaltterapi

15/05/2026

Follow me on Inger´s Substack ☺️

14/05/2026

"Sacred space is inside and outside. It´s a womb - a place for creation, union, giving birth. Clients give birth to themselves, and we're midwives in this process, the timekeepers. Our job is to help them move into sacred space - help slow down time".

Fra "Tending Inner Gardens. The Healing Art of Feminist Psychotherapy" av Lesley Irene Shore, 1995, side 45.

12/05/2026

03/05/2026

Hvem vi er og hva vi gjør kan være mangefasettert. Og alltid i forandring og utvikling.

Har du lyst til å utforske hvor mangfoldig du kan være? Det kan være veldig fint å få utforske seg selv og uttrykke det mangefasetterte på flere måter enn bare gjennom ord.

26/04/2026

Voksesmerter. Ikke bare-bare og ikke bare noe barn kjenner på. Her er noen vakre ord av Karin Boye om hvor vondt det også kan være å vokse, gi slipp og la noe nytt vokse fram:

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

16/04/2026

Høsten 2004 drar jeg til Knoydart, en halvøy på vestkysten av Skottland, for å delta på et femdagers kurs i økoterapi.

Kurslederne er Dave Key, friluftslivspedag og sosial entreprenør og Mary-Jayne Rust, kunstterapeut og jungiansk analytiker. Begge er dypøkologer, brennende opptatt av økologi og bærekraft inspirert av den norske filosofen Arne Næss. Begge har et stort nettverk innenfor den radikale dypøkologiske bevegelsen internasjonalt.

Knoydart ble viktig for meg på flere måter, blant annet har det bidratt til at jeg søkte opptak på gestaltterapistudiet høsten 2021.

På kurset i Knoydart oppdaget jeg at møter med og sansing av naturomgivelser var helende, jeg kunne se nye muligheter og gjøre nye valg. I en av de praktiske øvelsene – et arbeid alene over en hel dag – var oppgaven å finne mitt sted i landskapet, å bli der hele dagen og bli kjent med stedet. Jeg fant et sted høyt oppe i en fjellside, et mykt hvilested med utsyn mot dalen vi hadde gått dagen i forveien, og med utsyn i en annen retning mot havet dit vi neste dag skulle vandre videre.

Denne erfaringen bidro til å inspirere til det som har blitt tjue års forskning for kulturell endring og bærekraftig stedsutvikling i lokalsamfunn. Jeg har også tilpasset og brukt øvelser og metoder fra kurset i undervisning innen kulturstudier og lærerutdanning med ulike grupper av studenter siden høsten 2004 fram til i dag, og også som selvstendige Stedsans-arrangementer jeg har hatt som gestaltterapeut.

Oppdagelsene på Knoydart i 2004 var konkrete, der og da. Jeg kunne ikke oppdage det jeg oppdaget uten det sansede landskapet. I et annet landskap, et annet sted, ville erfaringene blitt annerledes.

Dette er innledningen til en bokomtale jeg skrev av boken til Mary-Jayne, Towards an Ecopsychotherapy, utgitt av Karnac, for Norsk Gestalttidsskrift sommeren 2024.

Kanskje skal vi begynne å kjenne etter, og tenke mer på hvilken betydning sted har i våre liv?

10/04/2026

A Story about Fear

Once there was a young warrior. Her teacher told her that she had to do battle with fear. She didn’t want to do that. It seemed too aggressive; it was scary; it seemed unfriendly. But the teacher said she had to do it and gave her the instructions for the battle.

The day arrived. The student warrior stood on one side, and fear stood on the other. The warrior was feeling very small, and fear was looking big and wrathful. They both had their weapons.

The young warrior roused herself and went toward fear, prostrated three times, and asked, “May I have permission to go into battle with you?”

Fear said, “Thank you for showing me so much respect that you ask permission.”

Then the young warrior said, “How can I defeat you?”

Fear replied, “My weapons are that I talk fast, and I get very close to your face. Then you get completely unnerved, and you do whatever I say. If you don’t do what I tell you, I have no power. You can listen to me, and you can have respect for me. You can even be convinced by me. But if you don’t do what I say, I have no power.”

In that way, the student warrior learned how to defeat fear.

From «When Things Fall Apart: Heart Advice for Difficult Times" by Pema Chödrön

08/04/2026

... Du ska få en dag i måra som rein og ubrukt står
Med blanke ark og farjestifter tel ... (Alf Prøysen)

Det er aldri for sent for forandring 🥰

Velkommen til en uforpliktende prat på telefon om du trenger forandring og lurer på om gestaltterapi kan hjelpe deg ❤️

28/03/2026

God påske 🐣🐣🐣

09/03/2026

Har du ditt eget rom? Der du kan være deg? Er du ditt eget sted i verden? Har du funnet din egen vei?

Jeg har alltid vært glad i rom og steder, og det har jeg skrevet ganske mye om også. Men ingenting er som å være på mine egne steder enten det er i skogen eller som her på bildet, da jeg hadde staffeliet utendørs i drivhuset en sommer for noen år siden.

Mange kvinnelige forfattere har vært opptatt av sammenhengene mellom væren, steder og rom.

Virginia Woolfs essay "Et eget rom" ble skrevet på slutten av 1920-tallet. Det er lenge siden, men like aktuelt. Essayet er en bearbeiding av to forelesninger om kvinner og diktning, og hun snakket samtidig om kvinnepolitikk, kvinners kunst, om det mannlige og det kvinnelige. Og om betydningen av et eget rom for å være synlig som kvinne i verden, for seg selv og i væren med andre.

For å gjøre oss selv som selvstendige mennesker, må vi ta plass i oss selv og i verden. Det kan av og til være en stor jobb å bli seg selv. Har du vært som det usynlige barnet Ninni, som i fortellingene til Tove Jansson, skal det lite til for å forbli usynlig. Men med omsorg og kjærlighet fra Mummifamilien så blir Ninni synlig.

Gratulerer med 8. mars!

06/02/2026

Lyset og vinteren!

Det blir lysere for hver dag, og vi er halvveis mellom vintersolverv og vårjevndøgn.

Bjørka står i sola og venter på vår og nytt liv som vokser fram.

På bildet er det sol, hos meg på Kongsberg i dag er det snø og overskyet.

Snøen er vann som har frosset og blitt til krystaller. Hver snøkrystall er unik og forskjellig fra andre. Akkurat som hvert menneske er unikt og forskjellig fra andre mennesker.

Er ikke dette livet fantastisk?