22/07/2026
22. juli 2011 er en dato som sitter for alltid i hjertene våre. En dag der 77 mennesker mistet livet. Våre tanker går til hver og en av dem som mistet livet, og til alle de som sitter igjen med et ubeskrivelig tomrom.
Men midt i det dypeste mørket så vi også det fineste i oss. Vi så heltemotet til vanlige mennesker som satte sine egne liv i fare for å redde andre. Sivilpersoner i båter, nødetater, frivillige og naboer – alle de som handlet da det gjaldt som mest.
Dagen etter brakte oss nærmere hverandre. Vi møtte hat med kjærlighet, og vi lovet hverandre at vi aldri skal glemme.
Det sies ofte at tiden leger alle sår. Men gjør den egentlig det? Tiden kan kanskje dempe de fysiske smertene, men de usynlige – de emosjonelle og psykiske sårene – bærer mange med seg hver eneste dag. For dem er ikke 22. juli bare et minne om en dag i fortiden; det er en virkelighet de lever i enda.
Vi skylder de vi mistet, de som overlevde, og de som hjalp, å fortsatt ta vare på hverandre. Vi skal aldri glemme.
For noen av våre kollegaer står denne dagen uutslettelig fast. De var med på det tunge og krevende arbeidet med å hente de omkomne på Utøya og sørge for verdig transport. Minnet om bårebilene som kjørte på rekke og rad – og synet av medtrafikanter som stoppet og sto stille i veikanten i dyp respekt og ærbødighet – bærer de med seg i hjertet hver eneste dag.
Vi vil aldri glemme ❤️
