09/04/2026
HISTORISK GLIMT
Under 2. verdenskrig fikk badstua en helt spesiell rolle i Finland. For finnene var badstua ikke bare et sted å vaske seg, den var en del av selve overlevelsen. Midt i kulde, kaos og mangel på ressurser bygde soldatene feltbadstuer nesten overalt de slo leir. Noen var små tømmerhytter, andre var telt med en steinovn i midten. Varmen var mer enn komfort: den holdt sykdom unna, fjernet lus og ga soldatene et øyeblikk av normalitet.
Badstua ble også et demokratisk rom. Inne i dampen forsvant rang og uniform. Offiserer og menige satt side om side, nakne og likeverdige. Det styrket samholdet og moralen.
For mange ble badstua et sted for mental hvile. Et lite rom der man kunne puste, kjenne kroppen igjen og hente styrke før neste dag. I ekstreme situasjoner ble badstuer brukt til å sterilisere utstyr, og noen steder fungerte de som midlertidige sykestuer.
I Norge var badstua mindre utbredt, men i nord, særlig i kvenske og finske miljøer, fortsatte gårdsbadstuene å være viktige. De var ofte det reneste og varmeste huset på gården, brukt til hygiene, matrøyking og helsebad. Under krigen ble de noen steder tatt i bruk av både sivile og soldater, men uten den samme nasjonale betydningen som i Finland.
I begge land var badstua likevel et sted for renselse, fysisk og psykisk. I Finland ble den et symbol på utholdenhet, sisu. Et lite rom av varme i en ellers iskald tid.
Foto: Sotamuseo (SA-kuva), CC BY 4.0