17/06/2026
«Vondt skal vondt fordrive» – må behandling gjøre vondt for å virke?
Dette er en av de vanligste mytene jeg møter. Nesten hver dag hører jeg noen si dette.
Mange kommer til behandling med en forventning om at det må gjøre vondt for å hjelpe. At jo hardere terapeuten trykker, desto bedre blir resultatet.
Men kroppen fungerer ikke nødvendigvis slik.
Vi vet i dag at både muskler, bindevev (fascia) og nervesystemet påvirker hvordan vi opplever smerte, spenning og bevegelse.
🔹 Nervesystemet trenger trygghet
Når kroppen opplever fare eller stress, øker spenningen i muskulaturen. Hvis behandlingen blir for intens, kan kroppen oppfatte det som en trussel og svare med enda mer beskyttelse.
🔹 Fascia er levende vev
Fascia er kroppens sammenhengende nettverk av bindevev. Den omslutter muskler, organer, nerver og ledd, og er full av sanseceller som kommuniserer med nervesystemet. Forskning tyder på at fascia ofte responderer bedre på langsomt, vedvarende trykk og bevegelser enn på hard og aggressiv behandling. Når vevet får tid og nervesystemet føler seg trygt, kan det oppstå endringer i spenning, glidning og bevegelse uten at det trenger å gjøre veldig vondt.
🔹 Mer smerte betyr ikke bedre effekt
At noe gjør vondt under behandling betyr ikke nødvendigvis at det er effektivt. Målet er ikke å overvinne kroppen, men å hjelpe den til å finne en bedre balanse.
De største endringene ser jeg ofte når kroppen får mulighet til å slippe taket i stedet for å forsvare seg.
🔹 Fascia er et sammenhengende system
Fascia er kroppens tredimensjonale nettverk av bindevev som binder sammen hele kroppen. Spenninger ett sted kan påvirke områder langt unna.
Et eksempel er Deep Front Line, en av kroppens dype fascielle linjer. Denne strekker seg fra føttene, gjennom innsiden av bena, be**enet, diafragma, brystkassen og opp til nakke og kjeve.
Når det oppstår spenninger eller redusert glidning i denne linjen, kan kroppen begynne å kompensere andre steder. Jeg ser ofte at personer med spenninger i diafragma, hoftebøyere, be**enbunn eller dype kjernemuskler også utvikler:
• Stramme skuldre og nakke
• Aktive triggerpunkter mellom skulderbladene
• hodepine og kjevesmerter
Da er ikke nødvendigvis skulderen problemet. Skulderen kan være stedet hvor kroppen uttrykker en belastning som kommer et helt annet sted fra.
🔹 Derfor er hard behandling ikke alltid løsningen
Hvis vi kun jobber hardt på de ømme triggerpunktene i skuldrene, kan vi få en midlertidig lindring. Men dersom spenningen egentlig kommer fra fascielle drag gjennom resten av kroppen, vil symptomene ofte komme tilbake.
Noen ganger får vi bedre resultater ved å:
✨ Jobbe med pust og diafragma
✨ Frigjøre spenninger i hofter og be**en
✨ Forbedre kroppens bevegelsesmønstre
✨ Regulere nervesystemet
✨ Gi fascia tid til å tilpasse seg
Målet er ikke å tvinge kroppen til å slippe taket. (Det går ikke!)
Målet er å skape forholdene som gjør at den ønsker å slippe taket.
Den er et sammenhengende system.
❤️ Har du opplevd at skulder- eller nakkespenninger kom tilbake igjen og igjen, selv om området ble behandlet mange ganger?
