Nævisdal Psykopedagogikk

17/07/2026

10/06/2026

Før jeg startet for meg selv som samtaleterapeut, var jeg usikker på hvordan det ville være å stå alene. Ville det bli tungt å gå inn i menneskers historier hver dag? Ville jeg savne kollegaer å sparre med gjennom arbeidsdagen?
Heldigvis tok jeg feil.

For det første har jeg gode sparringspartnere som jeg kan diskutere fag med, selv om vi ikke deler arbeidsplass. For det andre er det ikke tungt å gå inn i historiene som blir fortalt. Det kan være sterkt, trist og dypt rørende – men ikke tungt.

Jeg har fortsatt til gode å låse døren etter endt arbeidsdag og kjenne meg utmattet. Tvert imot.
Alle menneskemøtene, historiene, livskraften, viljen til endring og de nye perspektivene jeg får innblikk i, fyller meg med energi. Mennesker deler tanker og erfaringer jeg aldri ville fått tilgang til uten disse møtene. Det vekker nysgjerrighet, håp og optimisme.
Det er ikke slik at samtalene tar noe fra meg. De gir.

Jeg kjenner en stor takknemlighet for tilliten som blir vist meg i dialogene vi har. Og ja – det er minst like mye latter som gråt i disse samtalene.

Arbeidet som samtaleterapeut er ikke tungt. Joda, dagene inneholder møter med livets brutalitet. Jeg får høre om tap, sorg, konflikter og smerte. Men det som først og fremst preger dagene, er noe annet: menneskers ønske om å komme seg gjennom det som er vanskelig. Åpenheten. Tilliten. Den vakre kompleksiteten som finnes i hvert menneske. Håpet. Livskraften. Og viljen til å fortsette videre, selv når livet har vært på sitt mest krevende.
Det er kanskje nettopp derfor jeg går hjem med mer energi enn da jeg kom.

Måtte bare dele min takknemlighet 🩷🩷🩷

24/04/2026

I wrote this for a couple of weeks ago, after reading about Habermas’ passing. He made me think about something quite basic — and quite fragile: our ability to actually talk to each other in public.

Sharing a short reflection here.

13/03/2026

I Fædrelandsvennen i dag skriver jeg om livsmestring i skolen. Det er et viktig og overordnet tema, men ikke noe elevene skal måles og vurderes i. Noe av det mest menneskelige må møtes med varsomhet – ikke standardiseres.

Livsmestring er ment å skulle støtte barns og unges liv. Når begrepet operasjonaliseres gjennom kompetansemål og vurdering i skolen, kan det samtidig bli noe elever risikerer å mislykkes i. Det er et pedagogisk paradoks og et etisk anliggende som bør tas på alvor.

25/01/2026

Gratulerer med 14 års dagen Mille Johanne! Noen av de siste ord fra din oldemor, Dagmar Johanne, var «folk burde være mer rause med hverandre» ❤️ Hun hadde vært så stolt av deg! Jeg kjenner ingen som er så raus og omsorgsfull som deg! Du har hjerte for alle rundt deg. Du dømmer ingen, og forsøker alltid å forstå. Selv om du ikke er enig med andre, så forsøker du aldri å overtale dem til å mene det samme som deg. Du respekter ulikhet og sprer kjærlighet! Verden trenger slike som deg! Nyt dagen - den er så absolutt din!

23/01/2026

Gratulerer med 18års dagen 🥳👏

14/01/2026

Mange snakker om å «se hele mennesket».
Men hva betyr det i praksis – å bli møtt som subjekt? I min nyeste fagtekst skriver jeg litt om dette begrepet/fenomenet. Les gjerne om det kunne interessere deg ❤️

Å bli møtt som subjekt er ikke en teknikk, men en etisk posisjon. Denne fagteksten undersøker hva dette innebærer i terapeutisk og rådgivende praksis.

14/01/2026

Hannah Arendt skrev om menneskets evne til å begynne.
Kanskje er det nok for i dag.

14/01/2026

Hannah Arendt skrev om menneskets evne til å begynne.
Kanskje er det nok for i dag.