20/07/2026
Når kroppen sier stopp – må man legge strikketøyet på hylla for godt?
Det er en tanke mange av oss kjenner på når smerter setter en stopper for det vi elsker å gjøre.
Senebetennelse. Betennelse i skulder, nakke eller albue. Plutselig blir noe som gir glede, også noe som gir smerte.
Siden februar har jeg ikke kunnet strikke på grunn av betennelse i skulderen. Det har vært en lang pause. Jeg har savnet de rolige stundene med garn mellom fingrene, følelsen av at maskene vokser fram og den lille pausen fra hverdagen som strikkingen gir.
Det er lett å bli redd.
“Hva om jeg aldri kan strikke igjen?”
Men kroppen trenger tid. Og noen ganger er det viktigste vi kan gjøre å lytte til den.
Mens jeg ventet på bedring prøvde jeg å holde strikkegleden levende på andre måter. Jeg planla nye prosjekter, bladde i oppskrifter, fant fram garn og lot meg inspirere av andre strikkere. Selv om pinnene lå stille, levde interessen videre.
Nå har jeg endelig begynt igjen – forsiktig.
Jeg har valgt et enkelt prosjekt og strikker med pinner som passer grepet mitt godt og som ikke belaster skuldre og nakke unødvendig. Det blir korte økter, mange pauser og ingen hast.
For noen ganger handler fremgang ikke om hvor fort man strikker – men om at man får strikke litt igjen.
Hvis du også er satt på sidelinjen akkurat nå, vil jeg bare si: Ikke mist håpet. En pause trenger ikke bety slutten. Kanskje blir veien tilbake annerledes enn før, men den kan fortsatt være full av masker, glede og mestring.
💚 Kroppen først. Strikkingen kan vente. Og når tiden er riktig, ligger garnet der fortsatt.
Har du opplevd å måtte ta en pause fra strikkingen på grunn av smerter eller skade? Del gjerne din erfaring i kommentarfeltet. Kanskje kan vi inspirere og støtte hverandre. ❤️
