26/02/2026
I parterapi ser man ofte at problemfortellingen har fått dominere for lenge. Paret kommer inn med en opplevelse av å sitte fast i gjentakende mønstre – kritikk og tilbaketrekning, eskalering og stillhet. Dette fører som oftest til misforståelser og sårede forsøk på kontakt. Over tid kan disse mønstrene begynne å definere både relasjonen og den enkeltes identitet i den. "Jeg, eller vi er håpløs. Dette får vi ikke til!" Det terapeutiske arbeidet med å fokusere på styrker innebærer ikke å bagatellisere konflikt eller smerte. Det handler om å utvide forståelsen.
Når vi som terapeuter bevisst retter oppmerksomheten mot det som faktisk fungerer – selv i små glimt – skjer det en forskyvning i rommet. 🩷
I terapirommet kan man sammen utforske:
⭕️ Hva gjorde at dere i det hele tatt valgte hverandre?
⭕️ Når opplever dere mest kontakt?
⭕️ Hva er det den andre gjør som, til tross for alt, fortsatt betyr noe?
I det øyeblikket paret begynner å sette ord på slike erfaringer, skjer det ofte endringer: Kroppsspråket endres, blikk møtes oftere, tempoet i samtalen roes ned. Fra et nevrobiologisk perspektiv beveger paret seg gradvis fra aktivering av trussel- og forsvarssystemer til større regulering og trygghet. Dette åpner for mentalisering – evnen til å se både seg selv og partneren med mer nyanser.
Når styrker synliggjøres, skjer det også en re-posisjonering av problemet. Problemet blir noe som oppstår mellom partene i bestemte situasjoner, heller enn noe som definerer hvem de er eller hvem den andre er. Skyld kan gradvis erstattes av nysgjerrighet.Fokuset på styrker fungerer som en stabiliserende base i arbeidet med det vanskelige. Det skaper trygghet nok til å gå dypere inn i sårbarhet, uten at relasjonen oppleves truet av sammenbrudd.
Den samme bevegelsen gjelder også enkeltmennesket. Når individet får hjelp til å se egne ressurser og egen kapasitet midt i det som er krevende, styrkes identitet, regulering og opplevelse av påvirkningskraft. Enten arbeidet skjer i par eller individuelt, handler det om å utvide fortellingen – slik at både smerte og styrke får plass. Først da kan endring vokse frem fra det som allerede finnes 🩷