30/01/2026
Skrevet av akupunkturkollega. Helt absurd, men dessverre sånn er det. For din egen sikkerhet, finn din akupunktør på www.akupunktur.no
Hørte med naboen her om dagen om han ville ta over klinikken min og bli akupunktør.
— Ja, det hadde tatt seg ut, sier han. Jeg har jo ikke utdanning i akupunktur.
— Neida, men det trenger du jo ikke, sier jeg.
Nabo: Ka seie du?! Jeg kan stikke nåler i folk uten krav til utdanning, ansvarsforsikring, autorisasjon eller tilsyn?
Meg: Jepp! Velkommen til Norge – landet der akupunktur er «fritt frem, bare ikke kall deg Lege.
Nabo: Men pasientene tror jo dere er fagfolk?
Meg: Nettopp. De fleste antar at ord som «klinikk», «behandler» og «helse» betyr at noen har kvalitetssikret det.
Spoiler alert: det har de ikke.
Nabo: Så forskjellen på deg og en som har sett noen YouTube-videoer?
Meg: Fire års studier, praksis, veiledning, eksamener – og et yrkesetisk regelverk jeg må forholde meg til. Men bare fordi jeg er medlem av akupunkturforeningen. Ikke ellers…
Men i lovens øyne? Same same.
Nabo: Det er jo helt absurd.
Meg: Ja. Og det er det folk flest ikke vet. Akupunktur er populært og mye brukt – men helt uregulert.
Ingen autorisasjon.
Ingen minstekrav.
Ingen garanti for kompetanse.
Nabo: Så ansvaret ligger hos pasienten?
Meg: Ja. Pasienten må selv forstå forskjellen på utdanning og hobby, på fag og tilfeldigheter.
Og det er ganske mye å forvente når man har vondt, er sliten eller desperat etter hjelp.
Nabo: Så hvem som helst kan åpne klinikk i morgen?
Meg: Absolutt. Finn et lokale, kjøp noen nåler på nett, print ut et diplom i A4 – og voilà: «akupunktør».
Nabo: Du tulla nå!
Meg: Skulle ønske jeg gjorde det. Det finnes strengere regler for å selge pølser enn for å stikke nåler i folk.
Nabo: Men det må da være et tilsyn?
Meg: I etterkant, ja. Hvis noe går ordentlig galt.
Nabo: Men dere som har utdanning, dere er vel autorisert?
Meg: Nei, nei. Autorisasjon er for sånne som leger, sykepleiere og fysioterapeuter. Vi er mer i kategorien «lykke til».
Nabo: Så pasienten vet egentlig ikke hvem de legger seg på benken til?
Meg: Korrekt. De håper og tror. Og håp er jo fint det – men det er et litt tynt sikkerhetsnett.
Nabo: Hva med ansvarsforsikring?
Meg: Valgfritt. Litt som bilbelte på 70-tallet – anbefalt, men ikke noe man maser om.
Nabo: Så hvis jeg gjør noe dumt?
Meg: Vel, da er det først og fremst synd på pasienten. Systemet tar det ganske sporty.
Nabo: Dette hadde aldri blitt godtatt i andre helseyrker eller yrker generelt.
Meg: Nei. Akupunktur har fått æren av å være et pedagogisk eksempel.
Nabo: Et eksempel på hva?
Meg: At fravær av regulering også er en form for politikk.
Nabo: Så hvorfor tok du egentlig utdanning?
Meg: Et godt spm. Ikke fordi myndighetene krever det – men fordi pasientsikkerhet faktisk betyr noe for oss som gjorde det.
Nabo: Så det handler egentlig om tillit?
Meg: Ja. Pasienten må stole på at behandleren har gjort mer enn å ha sett noen snutter på YouTube.
Og hvis ikke?
Vel. Da var det i hvert fall ikke systemets feil.
(Ja, dette er satire. Dessverre skrevet av virkeligheten.)
Ha en strålende helg 😊