27/11/2019
Et liv som distrikts psykopat
Et rødt merke og definert som distriktspsykopat.
En politikers oppgave er å forklare allmuen hva som vil skje i fremtiden og når fremtiden kommer forklare hvorfor det ikke skjedde (Winston Churchill).
Senterpartiet fosser frem på meningsmålingene fordi dagens regjering bruker instruksjonsmakt som sentraliseringsverktøy. Dette tyder på at regjeringen er i utakt med folkeviljen og at store deler av innbyggerne ser verdien av bærekraftige og fremtidsrettet distriktspolitikk.
Mitt gamle fylke (Finnmark) er naturlig omgitt med enorme forekomster av viltlevende marine ressurser, rene attraktive farvann for fiskeoppdrett, mineraler av stor verdi og en stadig økende hav og villmarksturisme. Paradokset er at verdiskapningen blir registret i andre deler av landet og derav også profitten realisert. Urban utbygging skjer altså gjennom overføringer fra distriktene og ikke motsatt som enkelte miljøer later til å forstå.
Man finner altså holdepunkter for å mene at tafatt oppfattelse av egen tilstedeværelse i seg selv er den største faktoren for urban vekst (sentralisering). På godt norsk: Man gir seg selv til fant.
Man sitter altså i et av verdens rikeste spiskammer, men evner ikke å finansiere egen eksistens. Det er faktisk ganske godt gjort. Bokstavene jeg har skrevet viser altså lang tids samfunnstyveri og englevakts teori der rammevilkår brukes til eget gilde (makt flyttes inntil makt).
Nå håper jeg ikke mitt anliggende misforstås, eller tolkes dithen at jeg ønsker stans i felles utvikling, men heller leses som et konstruktivt innspill mot en ny delingsteori. Et forslag der grunnrenter (ressursskatt) benyttes som utviklingsprofil og dermed innovasjonsverktøy etter geografisk forekomstverdi.
Jeg er usikker på om jeg når frem med tenkningen min, om det oppleves forståelig at jeg går til kamp for mitt eget fylke og at jeg mener det er helt på sin plass å kreve mulighet til ordskifte fra en nær politisk plattform.
På den andre siden og i en konspirasjonsteoretisk tanke finner jeg det derimot fult forståelig at makt teoretiske tenkninger gjerne er tjent med å fjerne regionale nærhets plattformer. Det vil i seg selv gi et forenklet mulighetsbilde for direkte inngripen.
Med dette lille motspillet til regjeringens bekymring over utarmede distrikt, synkende fødselsrater og utflytting fra nord – kan jeg altså tørt melde. Vi dro i sum og i lag til et kollektivt selvmord – hvor distrikts Norges egen hengivenhet ble rått og brutalt utnyttet til egen død.
Ha en flottets dag fra mitt vindu her på 70`N
