02/08/2026
I helgen var jeg på fjellet. Et sted hvor Rex har vært med meg mange ganger.
Turen opp gikk fint. Det var først da jeg satte fra meg sekken og stillheten senket seg, at jeg kjente savnet. Jeg gråt lenge.
Naturen ga meg et sted hvor sorgen fikk være. Ingen forventninger. Ingen hast. Bare vind og sol – og plass til det som gjorde vondt.
Det minnet meg om noe jeg ofte ser: Noen ganger trenger vi bare et sted hvor sorgen får være🤍