10/09/2026
𝗜 𝗱𝗮𝗴, 𝟭𝟬. 𝘀𝗲𝗽𝘁𝗲𝗺𝗯𝗲𝗿, 𝗺𝗮𝗿𝗸𝗲𝗿𝗲𝘀 𝗩𝗲𝗿𝗱𝗲𝗻𝘀𝗱𝗮𝗴𝗲𝗻 𝗳𝗼𝗿 𝘀𝗲𝗹𝘃𝗺𝗼𝗿𝗱𝘀𝗳𝗼𝗿𝗲𝗯𝘆𝗴𝗴𝗶𝗻𝗴. 💛
En dag som minner oss på hvor viktig det er å bryte ned tabuet rundt selvmord og psykisk helse. Selvmord angår heldigvis ikke alle, men vi kan alle bidra til å skape mer åpenhet, forståelse og trygghet rundt temaet.
Det er fortsatt for mye tabu, stillhet og berøringsangst rundt selvmord og psykisk helse. Og kanskje er det nettopp stillheten vi må begynne å bryte.
For kanskje kjenner du noen som har tatt sitt eget liv. Kanskje har du mistet en du er glad i. Eller kanskje står du nær noen som hver eneste dag kjemper en kamp de færreste ser.
Å sitte igjen som pårørende etter et selvmord kan innebære en sorg, et savn og en avmakt som er vanskelig å sette ord på. Det finnes spørsmål man kanskje aldri får svar på, og et tomrom som aldri helt forsvinner.
𝐓𝐚𝐥𝐥𝐞𝐧𝐞 𝐟𝐨𝐫𝐭𝐞𝐥𝐥𝐞𝐫 𝐨𝐠𝐬å 𝐞𝐧 𝐡𝐢𝐬𝐭𝐨𝐫𝐢𝐞 𝐯𝐢 𝐢𝐤𝐤𝐞 𝐤𝐚𝐧 𝐥𝐮𝐤𝐤𝐞 ø𝐲𝐧𝐞𝐧𝐞 𝐟𝐨𝐫.
Da tallene for 2025 ikke er endelige, tar vi utgangspunkt i 2024. Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) 𝐭𝐨𝐤 𝟕𝟑𝟗 𝐦𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐫 𝐬𝐢𝐭𝐭 𝐞𝐠𝐞𝐭 𝐥𝐢𝐯 𝐢 𝐍𝐨𝐫𝐠𝐞 𝐢 𝟐𝟎𝟐𝟒. Av disse var 543 menn og 196 kvinner.
739 liv som var så mye mer enn et tall i en statistikk.
739 mennesker med familie, venner, historier, drømmer og mennesker som var glad i dem.
739 tomrom som oppstod hos de som ble igjen.
Det er et tall vi må ta på aller største alvor.
Og bak statistikken finnes det mennesker som fortsatt lever. Mennesker som strever. Mennesker som kanskje ikke klarer å fortelle hvordan de egentlig har det. Mennesker som kanskje håper at noen skal legge merke til dem – uten at de selv klarer å be om hjelp.
Derfor trenger vi hverandre❤️
𝑽𝒊 𝒎å 𝒕ø𝒓𝒓𝒆 å :
𝐒𝐩ø𝐫𝐫𝐞 - «Hvordan har du det – sånn egentlig?»
𝐋𝐲𝐭𝐭𝐞 - Ikke alltid komme med løsninger, men være til stede og tåle å høre det som er vanskelig.
𝐒𝐞 - Løfte blikket og legge merke til menneskene rundt oss. Også de som smiler, fungerer og sier at alt er greit.
𝐒𝐧𝐚𝐤𝐤𝐞 - Om psykisk helse. Om håpløshet. Om selvmord. For det å snakke om selvmord skaper ikke selvmordstanker. Åpenhet kan derimot gjøre det lettere å søke hjelp.
Og hvis 𝐝𝐮 har det vanskelig akkurat nå: Du er ikke til bry. Du trenger ikke ha ordene klare. Du trenger ikke bære alt alene.
Noen ganger kan det viktigste vi gjør være å bli værende litt. Ta en telefon. Sette oss ned. Spørre én gang til ❤️
𝐕𝐢 𝐞𝐫 𝐚𝐥𝐥𝐞 𝐦𝐞𝐫 𝐞𝐧𝐧 𝐝𝐞𝐭 𝐯𝐢 𝐬𝐞𝐫
La oss derfor være litt modigere i møte med hverandre. Tørre å spørre. Tørre å lytte. Tørre å bry oss – også når vi ikke helt vet hva vi skal si.
For ingen skal måtte stå alene i det mørkeste.
𝐋𝐚 𝐨𝐬𝐬 𝐬𝐚𝐦𝐦𝐞𝐧 𝐛𝐢𝐝𝐫𝐚 𝐭𝐢𝐥 å 𝐛𝐫𝐲𝐭𝐞 𝐬𝐭𝐢𝐥𝐥𝐡𝐞𝐭𝐞𝐧, 𝐬𝐞 𝐦𝐞𝐧𝐧𝐞𝐬𝐤𝐞𝐧𝐞 𝐫𝐮𝐧𝐝𝐭 𝐨𝐬𝐬 𝐨𝐠 𝐠𝐣ø𝐫𝐞 𝐝𝐞𝐭 𝐥𝐢𝐭𝐭 𝐥𝐞𝐭𝐭𝐞𝐫𝐞 å 𝐛𝐞 𝐨𝐦 𝐡𝐣𝐞𝐥𝐩 🕯️💛
💛 𝐇Å𝐏𝐄𝐓 𝐒𝐓𝐀𝐑𝐓𝐄𝐑 𝐌𝐄𝐃 𝐅𝐄𝐋𝐋𝐄𝐒𝐒𝐊𝐀𝐏𝐄𝐓 💛