15/01/2025
Det var en gang ei jente som tidlig i livet lærte at hun måtte noe hele tiden.
Da hun var bitte liten oppdaget hun at hun måtte spise og sove, selv når hun ikke ville, for å ikke gjøre mamma bekymret.
Da hun ble litt større lærte hun at hun måtte være flink i idretten for å gjøre pappa fornøyd.
Da hun kom inn i tenårene skjønte hun at hun måtte bli slankere for å få likes hos gutter.
Dessuten måtte hun være blid og sosial hele tiden for å bli likt av venner.
Ikke minst måtte hun helst få bare 6-ere og etterhvert A-er for å gjøre foreldrene sine stolt.
Da hun begynte å jobbe forsto hun fort at hun måtte overlevere for å bli anerkjent av sjefen.
Da hun fikk barn forsto hun at hun måtte være på en bestemt måte for å bli sett på som en god mor.
Årene gikk og jenta var super flink til å lære, forstå og oppdage hva mer hun måtte i livet.
Det eneste som hun ikke klarte å skjønne var hvorfor hun var så sliten hele tiden, hvorfor den klumpen i halsen bare ble større og større, hvorfor hun hadde uutholdelige smerter i ryggen og hvorfor hun gruet seg hver eneste morgen til å stå opp.
Hun gjorde jo alt hun måtte.
Denne historien med noen variasjoner hører jeg ofte på terapi-rommet mitt.
Kanskje du kjenner deg igjen i denne jenta?
Kanskje du også tenker at du må veldig mye for å bli likt av andre?
Kanskje du også ikke forstår kroppens signaler og ignorerer dine egne behov og ønsker?
Det trenger ikke å fortsette sånn.
Det er mulig å komme deg ut av prestasjonsjaget, lære å lytte til din egen indre stemme og begynne å prioritere deg selv!
Det er aldri for seint å si opp statist-rollen og bli regissør i ditt eget liv 🧡