19/06/2026
HOLD PÅ HVERDAGSSAMTALENE
16-åringer er i en ganske spesiell fase. De søker noe bedre, noe som kan bli dem. Der første året på videregående er noe helt eget. Det er en smak av et liv utenfor familien. De er programmert til å ønske seg noe bedre enn livet opp til nå, noe friere og noe vakrere. Dette er et avgjørende punkt i den frigjøringen som skal til. For selv om de stort sett bor hjemme noen år til, så er de nå på alle måter klar over at det ikke er for alltid.
Jeg tror de fleste kan kjenne igjen følelsen av både frihet og usikkerhet, på en og samme tid. Følelsen av drømmer om fest, moro og egen fremtid. Samtidig som det ikke akkurat er så mye fest og moro, og det er noen år igjen til egen fremtid også. Det er en forvirrende tid, som fargelegges litt ekstra av alt nytt – som forelskelse, nye lærere og valg som er i ferd med å ta form.
Så kanskje ikke så rart at innetider, rydding av rommet og ansvarlighet blir møtt med, ja, en skuldertrekning? Eller, som i denne familien, en protest. Styrken og formen varierer. Men de fleste foreldre opplever det samme. At interessen for hva mamma og pappa mener, går kraftig ned.
(....)
Og der kommer vi til til spørsmålet om grenser. For de trenger veiledning og trenger å komme hjem. Rus av alle slag er farligere for tenåringer enn for de som er eldre. Og ikke bare det: De trenger voksne som hjelper dem når de står fast. Som trøster, for skolearbeid som går galt og for kjærlighetssorg og avvisning.
Men grensene må settes sammen med dem. Det er det som ligger i å være en veileder. Så tenåringsforeldre må være forberedt på å vise kortene sine, forklare hvorfor tenåringen må komme hjem til akkurat den tiden eller avslutte dataspillingen akkurat på det tidspunktet. Og enda viktigere: De må være forberedt på å finne løsninger sammen med tenåringen. Det er ikke et poeng å være strengest mulig, det er et poeng å vite hva som skjer. Den kunnskapen får du bare dersom du er i dialog med tenåringen din.
Det betyr én ting til. At det å holde på hverdagssamtalene med tenåringen er verdifullt. Si hei, snakk om været, om hva det er til middag, noe du så på bussen eller hva det kan være. Skal vi ta de skarpe og viktige samtalene, må den lille småpraten være på plass. Så gå aldri rett på store samtaler, sjekk ut at det passer, at det er kontakt dere to imellom.
---
Hele saken om ungdom og grenser - en balansegang både for dem og foreldrene - i ukens A-magasinet.
