14/03/2026
😥Jeg var i terapi i går. Terapeuter går også i terapi, nemlig! Jeg gikk derfra tristere enn jeg kom inn dit. Det høres kanskje ut som en dårlig eller mislykket terapitime? Det var det ikke, det var en fin terapitime. Nettopp fordi jeg ble trist. Av og til er det riktig å være trist, av og til er det akkurat dét som skal til for å kunne gå videre.
🤬Det var noen praktiske greier og omstendigheter i livet mitt som gjorde meg irritert, sur, forbanna, frustrert. Jeg kjente at jeg gikk rundt og var S U R. Og det er jo ikke godt. Jo mer jeg tenkte at jeg ikke burde være sur, jo mer sur og irritert ble jeg.
💫I terapi ble jeg klar over at jeg egentlig - under surheten og irritasjonen - var lei meg og trist. Og at jeg var i en situasjon hvor mine verdier ble satt på prøve av omstendigheter utenfor meg, omstendigheter jeg ikke kan endre uten at jeg også samtidig gjør min egen situasjon enda mer utfordrende. En typisk "damned if you do and damned if you don't"-situasjon; en kræsj mellom mine verdier, og ting jeg ikke har valgt selv, som jeg likevel må forholde meg til.
🙏Av og til kan det være godt å kjenne at du er lei deg og trist og sår. Ofte ligger sinne, frustrasjon og irritasjon utapå og maskerer disse følelsene. Å kjenne på tristheten er som å gi opp, slutte å kjempe, slutte å være sur. Overgi seg til DET SOM ER.
❤️Av og til trenger du hjelp til å finne inn til sårheten som ligger bak sinnet og frustrasjonen - og dét er noe en terapeut kan hjelpe deg med!
