Hedvig Montgomery - Foreldremagi

Hjem
Norge
Oslo
Hedvig Montgomery - Foreldremagi

Kunnskapsrik og klok psykologisk rådgivning ved endring, kriser eller medievind. Spesialkompetanse på barn, oppvekst og familier.

28/08/2026

OGSÅ BARNAS SORG
På vei til kontoret i dag traff jeg skoleklasser, pensjonister og unge mennesker, alle på vei til Slottsplassen for å legge en blomst der. Et blomsterhav som viser at vi deler sorgen.
«Hvordan kan vi snakke med barn om dette?» spør pressen meg om. Og svaret er nettopp det vi gjør, helt av oss selv. Ved å tenne lys, ved å kjøpe blomster, ved å bruke våre gamle ritualer som viser oss at et levd liv er verdt å markere.
Det lager også rom for å minnes egene sorger. Og for å snakke om også dem. Opplevelsen åpner opp minner, som kanskje kan deles for første gang.
Så svaret er ikke hvordan vi skal snakke om døden. Svaret er hvordan vi lager plass for følelser, minner, og samtaler som Kongens død bringer frem. Ritualene hjelper oss, resten handler om å se hverandre - også barna.
Det er en sorg når markante mennesker dør, når de ikke er mer med hele sitt vesen. Vi kommer til å minnes Kong Harald som akkurat den kloke Kongen han var, hans død viser det. Hvil i fred.

24/08/2026

SKOLESTART
Hva du som forelder kan gjøre for å skape skoleglede? Det er mye, jeg har hele syv råd i ukens spalte og her er det første:
1. Ditt eget forhold til å lære
At barna lærer, er viktig for fremtiden. Det er lett å glemme, enten fordi vi tar det for gitt eller ikke tenker over det. Men kunnskapen barn tilegner seg på skolen eller gjennom hjemmeundervisning, er viktig for nytenkning og utvikling av samfunnet.
Derfor betyr ditt forhold til kunnskap noe, og det gjør også nysgjerrigheten din for nye ting. Snakk om det som barnet er opptatt av, gå på museum og utstillinger, les bøker. Følger du barnets interesser og utforskertrang og lar det vise vei, kommer dere langt.
Barnet lærer seg ting som igjen gjør skolen mer meningsfull. Dette betyr også at du kan være nysgjerrig og fortsette å lære selv. Pugg gloser, les filosofi, lær deg å spille et instrument. Holder du hjernen din ved like på denne måten, er det bra for både deg og barnet. Og det gir en ekstra effekt, nemlig at du erfarer at læring kan være slitsomt og krever innsats.

06/08/2026

BESTEFAR MED BJØRNE-HENDENE
Midt i sommervarmen var vi ute på et skjær. En slik drømme-dag. Vannet var asur-blått, klart og varmt. Men dessverre, fullt av brennmaneter.
En familie som satt litt nedenfor oss, hadde med en kvikk gutt på en 6-7-år. En som løp, hoppet og utforsket. Han hadde klart å krysse seg gjennom manet-havet og ut til et lite skjær. Men nå satt han der, fanget, i badebukse og redningsvest. Hvordan komme seg tilbake? Fortvilelsen var stor, hos både ham og familien. Det var tårer på begge sider av det lille sundet.
Men han ble reddet. For beste-far vasset ut til ham, og tok resolutt de største manetene i sine store never og kastet dem bort. Han ryddet vei med sine bare hender, og tok gutten trygt tilbake til sine foreldre.
Av og til blir det så tydelig. At kjærlighet og trygghet er mer enn ord, Noen ganger er det de store, kjærlige arbeids-hendene som skal til.

06/08/2026

TOMME TRUSLER
En liten maktkamp spiller seg ut foran øynene mine. En far har sagt til sine to sønner at dersom de ikke slutter å irritere hverandre, så får de ikke være med dit de er på vei. Den yngste stiller seg opp bredbent med armene i kryss og sier at da blir han på toget. Det er greit for ham! Jeg føler virkelig med pappaen. Han har havnet et sted hvor det er vanskelig å komme videre fra.
Det stedet som begynner med tomme trusler – en myr hvor det er veldig langt inn til trygg mark igjen. Og den eneste som kan redde situasjonen, er egentlig at pappa innser det.

Så hva kunne far ha gjort for å unngå å havne i denne trusselsituasjonen? I Aftenposten-spalten kan du lese mine fire triks for å unngå å havne i «tomme-trusler-fella». Her kommer det første:
1. Vis vei
Det første er positive instrukser. Hva vil du at barnet skal gjøre? Mindre «ikke» og mer «nå skal vi gjøre dette» er lettere for barn å forholde seg til. Vis vei i stedet for å peke på alle veier som ikke leder frem.
—-
Lenke til saken i kommentarfeltet

29/07/2026

De er så små og store, på en og samme tid, barna i 1 - 7-klasse. Det skjer enormt mye med dem og mellom dem i disse årene, og som forelder er du virkelig en viktig person. For å hjelpe med alt det praktiske, forstå hva de står i og hjelpe dem å knytte kontakt mellom de store følelsene og fornuften som vokser frem.
Boken «Barneskoleårene» var en fest å skrive - fordi aldersgruppen er fantastisk spennende og fordi vi så lett tar for gitt at vi vet nok om den. Men den er så absolutt verdt å lære mer om, for alle som er så heldige å ha med denne aldersgruppen å gjøre.
Dette er reklame for boken, som finnes på bokhandlere, bibliotek og hos forlaget, Bonnier forlag. God lesning til alle som trenger påfyll til skole-start!

27/07/2026

SÅRENE SOM FORMER
I alderen 9–12 skjer det noe med barn, og særlig eksplosivt med jenter. De går fra å være i familien til å søke sosial bekreftelse hos jevnaldrende. Hvordan andre ser dem, blir viktigere enn hvordan de ser seg selv. Det er en viktig prosess, det handler om å finne sin flokk og sin identitet.
Men den identiteten er skjør, og akkurat nå ligger den mer utenfor dem enn i dem. Jentene på mellomtrinnet er altså langt mer sårbare for kommentarer og avvisning enn de er både før og etterpå.
De sminker seg og leker seg med uttrykket til de eldre jentene, men inni seg er de mindre enn noen gang før. For nå er de så avhengige av å bli likt. Venner betyr noe, men voksnes veiledning og kommentarer betyr enda mer.
Denne aldersgruppen er som et åpent vindu for veiledning. På godt og på vondt. For det betyr at positiv veiledning, som gir jentene en opplevelse av egenverd og kontroll, styrker dem mer enn både før og etterpå. Mens det motsatte, negative kommentarer, river dem mer ned. Ikke bare her og nå. De negative kommentarene blir sittende i dem som et mantra som de tar med seg inn i ungdomstid og voksenliv.
—-
Hele saken om hvordan skammen fra barndommen kan sette spor - og hvordan du kan hindre det - i ukens A-magasinet. Lenke i kommentarfeltet.

24/07/2026

Foreldremagi-serien, med det du trenger å vite for barn på hvert alderstrinn, er å få kjøpt i alle bokhandlere og direkte fra Bonnier forlag.
Reklame for mine egne bøker, for de av dere som ikke kjenner dem fra før. ❤️

22/07/2026

DEN RASENDE
Det er ikke dårlig oppdragelse som gjør at noen barn ikke får til å regulere følelsene sine. Det er svært sjelden hjemmet det er noe galt med. Det er situasjonen for barnet. For et barn som får totale sammenbrudd, er et barn som er overveldet. Det er et barn som har nådd sin grense for hva han eller hun klarer å håndtere. Det er et overbelastet barn, ikke et dårlig oppdratt barn.
For følelseshåndtering handler om å kombinere den delen av hjernen som holder på med følelser med den delen av hjernen som tenker logiske tanker. Det er å øke kontakten mellom følelsene og tankene og etter hvert tåler barnet sine egne følelser bedre. Dette er møysommelig arbeid. Sammenkoblingsarbeidet tar hele barndommen og krever modenhet og erfaring, og det er vanskeligere for noen barn.
Noen er sent modne. For dem tar det lengre tid. Andre er sensitive. De tar inn alt de ser og hører og blir dermed oftere overveldet. Og noen barn er slitne fordi det er allergier eller plager som ikke er oppdaget og som gjør at de fortere kommer til en grense hvor de bare ikke orker mer. Andre trenger et annet tempo i undervisningen for å klare å følge med.

Problemet er altså ikke foreldrene og egentlig heller ikke barnet. For barn må få vokse seg til, få tid til å lære og erfare både egne og andres følelser. Tid til å knytte dette båndet mellom følelser og fornuft. Derfor må følelsesarbeid for disse barna som har det vanskeligst, begynne et annet sted. Med systemet.
——
Hele saken på nett hos Aftenposten.

16/07/2026

DEN STILLESTE AV ALLE
Men hva da med dem som stiller seg lengst bak? Som ikke kaster seg ut i ting, som ikke prøver noe nytt hver gang anledningen byr seg? Mammaen som skriver til meg, påpeker noe: De som lager bråk, får mye oppmerksomhet. Alle kan navnene deres, enten de lager positiv liv og røre eller er plagsomme. Men hva med de andre?
I musikkens verden ser vi noe uventet: Om en sang likes eller ikke, avgjøres i stor grad av bassen – av den rytmen og stødigheten som bassgitaren eller kontrabassen legger inn. Den leder lytteren gjennom sangen eller stykket. Men svært få vet hvem som spilte basslinjen, selv til de mest kjente topp-låtene. Vi vet hva han som synger heter, men hun som spiller bass kan vi ikke navnet på. Likevel er hun like viktig.
Som samfunn trenger vi alle personlighetstypene. Det å være introvert, den som tenker seg om og kommer tilbake i en mer gjennomarbeidet form, er en helt nødvendig del av den veven som vi mennesker er sammen.
Vi trenger både de som står forrest og de som lager trygghet og rytme bakfra. Likevel virker det som vi tenker at noe er feil med dem som ikke tar plass. De passer på en måte ikke inn i tidsånden. Det kan gå ut over både selvfølelsen og selvtilliten til dem som er mer forsiktige.

Så hva sier jeg til en mor med et barn som er forsiktig, ja, nesten usynlig? Et barn som trenger mer tid for å vise hva hun kan? Spørsmålet er viktig for denne mammaen, men også for alle ansatte i barnehage og skole.
Aller først: Ikke tenk på dette som noe som skal «fikses». Slik er barnet ditt. Og når noen sier at hun ikke akkurat løper først inn i rommet når det er kake å få (eller hva det kan være), skal du svare stolt og rett i ryggen: «Ja, det er fint, ikke sant?». Ikke ta til deg kritikken. Hun er fin som hun er. For hennes selvfølelse er helt avhengig av at noen både tåler henne slik hun er og liker henne slik hun er.

09/07/2026

SØSKENKRANGLINGEN I SOMMERVARMEN
"Men må de?" er et spørsmål jeg ofte møter om søsken som krangler. For har man mer enn ett barn, så kommer det krangel med på kjøpet. Og der tre år eller mindre mellom dem, er det mye. Det første å vite om søskenkrangel er at det handler om nærhet. Skal du være riktig glad i noen, oppstår uenighet. Som må løses. Og der kommer vi foreldre inn i bildet. Vi skal ikke stoppe all krangel, men hjelpe dem slik at krangelen ikke går i loop og forblir uløst.
I A-magasinet har jeg tre råd. Her kommer det første:
Det første rådet til alle foreldre med barn som krangler, er dette:

Legg merke til når de ikke krangler.
Det er så mye lettere å legge merke til det som bekymrer oss, det som stikker seg frem og det som vekker sterkest følelser. Men ser du på barna som kranglefanter, lager du en forventning om det. Blikket ditt påvirker. Og dermed kan det bli flere krangler, bare fordi du kommer inn i rommet med oppgitthet og en forventning om at det skal være dårlig stemning. Barn er tilpasningsdyktige, og av og til slår det helt feil ut.

Så begynn med å se etter rolige stunder, stunder hvor det ikke skjer noe feil. Da er det lettere å både elske dem og vise dem veien ut av krangelen når du vet hva de kan.
----
Riktig gode sommer-dager, med eller uten krangler i bakseter, om hengekøyeni hagen, om vannpistolen og om hvem som valgte beste iskremen. Eller hva det nå kan være. Viktige tema i sommeren, det også!

Adresse

Oscars Gate 20
Oslo
0352

Nettsted

http://www.montgomery.no/

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Hedvig Montgomery - Foreldremagi legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.