30/07/2026
Vennskap er den viktigste gaven ❤
Den internasjonale vennskapsdagen markeres 30. juli. Dagen gir anledning til å sette søkelys på noe som forskning stadig bekrefter: Gode relasjoner er avgjørende for både helse og livskvalitet.
Vennskapsdagen ble vedtatt av FN i 2011 for å løfte frem betydningen av vennskap mellom mennesker, kulturer og samfunn.
Ensomhet regnes i dag som en av de største folkehelseutfordringene.
Den omfattende Harvard-studien om voksenutvikling, som har fulgt mennesker fra 1938 og gjennom hele livet, viser at nære og trygge relasjoner er den viktigste faktoren for et godt liv. Forskerne konkluderer med at ensomhet ikke bare rammer den psykiske helsen, men også den fysiske.
I jobben min som sykehusprest er det ikke sjelden jeg møter på ensomme mennesker. Det blir ikke alltid satt ord på med en gang, men kommer frem gjennom det de forteller om livet sitt. Ufrivillig ensomhet er blant vår tids siste tabuer, smertefullt i seg selv, men i tillegg også svært skamfullt.
Som hjelper kjenner jeg meg ofte maktesløs når jeg møter mennesker som mangler venner og nettverk. Det er som regel sammensatte årsaker til at mennesker havner i den situasjonen. Noen sliter med kronisk sykdom, andre har falt ut av arbeidslivet, atter andre sliter med å mestre sosiale koder.
Listen av årsaker kan være lang, og fordi problemet er sammensatt, må også løsningene være mange og ulike. I Bergen finnes det et pilotprosjekt der leger og annet helsepersonell kan skrive ut sosial resept i samarbeid med Røde Kors.
Men ikke alt kan løses av helsevesenet, ei heller gjennom internasjonale FN-dager eller politiske vedtak. Kampen mot ensomhet vinnes i de små handlingene hver og en av oss kan foreta oss: en telefon, en invitasjon, et besøk, et smil eller en kopp kaffe.
Ingen av oss kan være venn med alle. Men de fleste av oss kan være en venn for noen.
Så er det kanskje nettopp det denne dagen inviterer oss til: Å se litt lenger enn oss selv. Å ta kontakt med en vi ikke har snakket med på en stund. Å åpne døren litt mer – både bokstavelig talt og i overført betydning. Det kan være den viktigste gaven vi gir hverandre, for det er, som Arild Nyquist skrev, ensomhet nok der ute – «for to, for fire – ja, for et helt orkester».
Hilsen ledende sykehusprest Aud Irene Svartvasmo