11/07/2026
Raushet i bonusfamilien må gå begge veier ❤️
I ferier blir forventningene ofte ekstra tydelige. I bonusfamilier kan det være lett å tenke at partneren selvfølgelig skal stille opp for barna våre, hver gang, uansett hva det gjelder.
Men det å være kjæreste med en som har barn, betyr ikke at man automatisk skal være tilgjengelig hele tiden, ta ansvar for alt eller alltid sette egne behov til side.
Det er naturlig å håpe på støtte, engasjement og omsorg. Samtidig må det også være rom for at den andre kan si nei, trenge pause eller ikke ha den samme rollen og tilknytningen som barnets egen forelder.
Raushet er ikke at en alltid stiller opp og den andre alltid forventer. Raushet er å spørre, ikke ta for gitt. Å vise takknemlighet, dele ansvaret og respektere hverandres grenser.
En bonusfamilie blir ikke trygg av at en strekker seg lengst hele tiden. Den blir trygg når alle bidrar, viser hensyn og forstår at også den voksne som kommer inn i familien, har behov som teller.
Kanskje trenger vi å spørre oss selv litt oftere:
Ser jeg partnerens innsats som noe frivillig og verdifullt eller som en selvfølge? ❤️
