29/04/2026
Vi tror ofte at vi er ferdig med barndommen vår, at den ligger bak oss, som noe som skjedde før, for lenge siden
Men sannheten er at barndommen ikke ligger bak oss, den lever i oss
Den lever i måten vi reagerer på når vi føler oss avvist.
Den lever i lengselen etter å bli sett og elsket.
Den lever i skammen som plutselig fyller kroppen, sånn at vi bare har lyst å forsvinne, selv om vi egentlig vet at vi er trygg.
Den lever i overtilpassning, people pleasing, prestasjon, avhengighet og perfeksjonisme. Den lever i spenningene som skaper smerter i kroppen.
Den lever i frykten som hindrer oss i å gjøre det vi drømmer om.
Den lever i maskene som hindrer oss i å komme nær andre mennesker,
maskene som hjelper oss å skjule vårt autentiske selv.
Det finnes en stemme i oss som ikke roper høyt, men som vi kan høre hvis vi lytter og stopper opp. Det er det indre barnets stemme. Noen mennesker bruker et helt liv på å løpe fra den stemmen. Ikke fordi de er svake, men fordi de engang var små, og alene med noe som var for stort