02/07/2026
Det er ferietid og vi har vært heldig med vår venn sola de siste ukene☀️
Kanskje du tar meg deg familien på stranda, eller slår deg til på en av mange de fantastiske øyene langs kysten i Østfold, kanskje en pause ved en av de mange gapahukene ved Vannsjø frister?🏝️🏖️
Når du er på disse stedene, har du noen gang tenkt at: «Jøss, her var det jaggu ryddig og fint» eller «Her er det så fint for barna med rutsjebane, stupebrett og badeflåte»
Kanskje har du det eller kanskje ikke. Men bak alt vi som brukere ikke ser, ligger det mange timer arbeid, engasjement og kunnskap fra Skjærgårdstjenesten.
Yrkesseksjonen samferdsel og teknisk fikk være med Skjærgårdstjenesten i Moss, med bistand fra Fredrikstad på kuslipp på Eløya i Larkollen. Kuslipp er en avtale mellom kommunene, statens naturoppsyn og miljødirektoratet, der bønder kan slippe dyrene sine på beite for å holde vegetasjonen nede. Eller vegetasjonspleie som det heter på fagspråket. Dette er en av mange oppgavene til Skjærgårdstjenesten.
Dagen vi fikk være med ut var båten til Skjærgårdstjenesten i Moss «sykemeldt», så Christian og Allesandro fra samme tjeneste i Fredrikstad stilte båten «Søster» til disposisjon.
Mannskapet fra Moss var Knut og Svein Erik, mens Dag Roar var med på telefon.
Forberedelsene starter på vinteren.
-Vi er delt i Skjærgårdstjenesten og Vannsjøtjenesten. Vi er samme folkene, men forskjellige budsjett, forteller Dag Roar
-Vi brøyter og måker veier på vinteren, men så fort vinteren slipper taket er vi i gang. Vi har bygget blant annet 25 rastebord, setter opp griller og vi har blant annet bygd gapahuk som vi også fyller opp med ved, så folk ikke må skaffe «egen ved» fra naturen rundt. Så starter vi på øyryddingen, gjerne så tidlig som februar. Vi bygger, maler og vedlikeholder doene. Noe som er en kontinuerlig oppgave gjennom hele sommeren.
Faktisk så legger vi stolthet i at doene skal være gullende rene hele sesongen.
Ingen vil gå på en møkkete do og det reduserer risikoen for hærverk betraktelig, forteller Knut og Svein Erik entusiastisk
Andre oppgaver som må gjøre før sesongen starter er å frakte ut bøyer, HC brygger, badeflåter og alt annet av badeutstyr skal også ut. Vinteren går også med på vedlikehold. MASSE vedlikehold. Alt for det skal ligge til rette for deg og meg.
- Bare på Sjøbadet (strand ved ferjeleie i Moss) plukket vi 1300 kilo maritimt søppel tidlig i vinter. Vi går også gjennom søppelet for å prøve å finne eieren av søppelet. For det viktigste er å stoppe søppel i havet, sier Dag Roar
HMS og kommunikasjon er viktig
Vi jobber etter værmeldingene. Det er klart det er mer utfordringer på vinteren. Både med vær, vind og glatte forhold.
Men alle vi som jobber her er opptatt av god HMS og stor respekt for omgivelsene vi jobber i. Vi vet hva vi skal gjøre, men vet ikke alltid om vi får gjort jobben der og da, eller at det kan ta mye mer tid enn planlagt. Og vi må hele tiden ta en vurdering på om det er forsvarlig å gjennomføre oppgavene. Derfor er kommunikasjon mellom oss om bord og felles forståelse av trygg og god HMS særdeles viktig. -Vi vil komme hjem like hele fra jobb, som da vi dro på jobb.
Hva skjer når sesongen er i gang for fullt?
Da er det mye generelt vedlikehold, vedlikehold av doer og ikke minst søppel som tar mye av tiden.
- I fjor plukket vi opp 6,5 tonn søppelsekker i sesong. En sekk veier 9 kilo, da kan du tenke deg hvor mange sekker vi henter og hvor mye tid det faktisk tar. 15 tonn søppel er rekorden, kan, Dag Roar fortelle
-Så kommer oppgaven å frakte både sauer og kuer ut på beite, når gresset er blitt grønt på vårparten. Dette slippet var kanskje i seneste laget, men sånn ble det i år.
Spyling av flåter og badestiger for fugledritt tilhører også en av sommeroppgaver.
-Måker elsker å drite på badeflåtene, ler Svein Erik
Før han fortsette å fortelle at de tar opp mye umerka fiskeutstyr og stopper mye ulovlig fiske. Spesielt hummerfiske.
Apropos dyr så henter tjenesten opp en del dyrekadaver som har blitt skylt opp langs skjærgården.
- Vi henter mye død sel. Det er en typisk ting vi blir ringt mye om, skyter Knut inn.
Det er ingen tvil om at det blir gjort mye usynlig arbeid til glede for innbyggerne.
Men det må da komme en del oppdrag som ikke er så hverdagslige?
-Ja, jeg husker vi fikk en telefon i 2022 fra noen som trodde de hadde funnet en sunket container. Det viste seg at det var en torpedo fra andre verdenskrig.
Da ble det litt oppstandelse. Vi måtte stå standby å sikre området fram til Kystverket kom og politiet sperret av store deler av Refsnes stranda (Strand på Jeløya). Det måtte også fraktes inn minedykkere fra Bergen, så hele operasjonen to 2 dager før torpedoen ble uskadeliggjort, kan Dag Roar og Svein Erik fortelle.
Men når vi er inne på torpedoer, så må vi også nevne vraket av det tyske lastebåten «Nordvard» (opprinnelig norsk, men ble kapret av tyskerne) som ligger på 37 meters dyp i Mossesundet.
- Den lekker stadig vekk litt olje og vi har blant annet lagt ut 600 meter med sperrelenser for å begrense de maritime forurensingene, erindrer Knut
- Ironisk nok er det Kystverket som er ansvarlig for innholdet i vraket, men det som flyter opp er plutselig kommunens ansvar. Forstå logikken de som kan. For det er snakk om mye penger i et budsjett som brukes på dette, legger Dag Roar til.
I «MS Nordvard» er det antatt at det fortsatt er 90 tonn sprengstoff og 300 udetonerte torpedoer.
- Vi får håpe at det aldri smeller, for da aner vi ikke hvilke konsekvenser det får for hele byen
Fra krigens dager nevnes det også at fra tid til annen finner cyanidampuller.
- Vi finner det hver sesong, kan Knut fortelle
Det var også en container som sprakk i Skagerak og angivelig 14 tonn plastpellets havnet i havet. 1300 kilo fløt i land i mosseskjærgården.
-De hadde en størrelse på 1,1x2 millimeter. Det var et mareritt å få opp og 1300 kilo er ganske mange plastpellets å plukke opp…
At uhell kan få et samfunn til å rydde sammen har også inntruffet.
- Det var en lastebåt som revna en container med vanvittige mengder plank.
Vi konsentrerte oss om å holde ferjeområdet ryddig. Mens båtfolket nesten strigla områdene rundt. Plank var og er dyrt, så dette var enn vinn-vinn og hele området ble ryddet på under et par dager, forteller de.
Merker dere forskjell på miljøtiltak som blir gjort?
-Ja, sier alle samstemte. Etter at korkene ble satt fast på flaskene er det knapt en kork å finne i skjærgården eller vannsjø. Og for å ikke nevne Q-tips etter at plasten ble fjernet. Du vil ikke tro hvor mye Q-tips som havnet i havet. Men etter de ble produsert i papp, så løser de seg opp og blir borte. Så for oss og ikke minst naturen har det gjort en større forskjell enn folk kanskje aner.
Har dere en oppfordring til brukere av områdene dere betjener?
-Ta gjerne med dere søpla hjem og kast det hjemme, svarer både Svein Erik og Christer
Og ta hensyn til både naturen, havet og andre mennesker.
Roy Nilsbakken, leder av yrkesseksjonens samferdsel og teknisk mønstret av i Råde med mange erfaringer rikere.
Blant annet ta med gummistøvler neste gang, for det ble med ganske mye naturlig gjødsel med hjem under og ikke minst I skoene…
