Psykolog Janette Røseth

28/08/2026

Kondolerer Norge 🇧🇻🖤

27/08/2026

Der er den. ❤️

Nå kan jeg endelig vise dere omslaget til den nye boken min.

Omsorgstretthet – Verktøy til deg som hjelper andre.

Denne boken har levd med meg lenge. Den er skrevet til alle dere som gir og gir. Til pårørende. Til helsepersonell. Til lærere. Til ledere. Til foreldre. Til deg som alltid stiller opp.

Til deg som en dag oppdager at hjertet fortsatt vil hjelpe, men at kroppen ikke orker mer.

Omsorgstretthet handler ikke om at du bryr deg for lite.

Den handler ofte om at du har brydd deg for mye, for lenge, uten å få nok påfyll selv.

💛 7. september starter forhåndssalget, og jeg gleder meg så utrolig til å dele denne reisen med dere.

Men først er jeg nysgjerrig:
Hva synes du om omslaget?
Hva er det første du tenker eller føler når du ser det?

Jeg håper det inviterer til det jeg ønsker at boken skal være:
Et pusterom. En forståelse. Og en hånd å holde i når omsorgen har kostet mer enn du trodde.

Følg gjerne med de neste ukene. Jeg kommer til å dele små smakebiter fra boken, historier fra skriveprosessen og noen av verktøyene som har hjulpet både meg og menneskene jeg har møtt gjennom alle disse årene.

Nå begynner nedtellingen. 💛

27/08/2026

I anledning boken om Omsorgstretthet som snart lanseres så lagde jeg en video-podd episode om temaet. Du finner den på youtube og spotify. Fordelen med youtube er at den er tekstet 👍 Fortell meg gjerne hva du blir opptatt av I episoden❤️

I denne episoden deler jeg tanker om omsorgstretthet. For snart 12 ...

25/08/2026

Har du fått med deg denne episoden? Lytt gjerne ❤️

PODCAST: Psykologspesialist Janette Røseth snakker om hvordan skam ved barnløshet skiller seg fra vanlig flauhet.

20/08/2026

Hva i huleste er det vi holder på med?

Idag når jeg las i VG så ble jeg sint. En far ser babyen sin bli alvorlig syk.
To feiloperasjoner. Måneder med frykt. Søvnløse netter. Kamp mot systemet. En kropp som til slutt sier stopp.

Så kommer beskjeden:
Du får ikke sykepenger. For dette skyldes en belastende livssituasjon.

Hva i huleste betyr det?

Siden når ble livets største påkjenninger noe kroppen og hjernen ikke kan bli syke av?

Som psykolog møter jeg mennesker hver eneste uke som har blitt syke nettopp på grunn av livet. Som pårørende har jeg selv blitt syk av å være pårørende.

Et barn som blir alvorlig sykt. En partner som får hjerneslag. Et dødsfall. Vold. Omsorgsbelastning. Langvarig uforutsigbarhet.

Vi vet at slike belastninger kan utløse depresjon, angst, posttraumatisk stress, utmattelse og andre alvorlige tilstander. De er ikke mindre medisinske fordi de startet med en livshendelse. De er ikke mindre reelle fordi blodprøvene er normale.

Faktisk er dette en av de mest grunnleggende innsiktene innen psykologi og medisin: Vi kan bli syke av livet.

Så hvem er det som sitter og vurderer at dette ikke er sykdom? Ser de bare etter det som kan måles på et røntgenbilde eller i en blodprøve? Har vi fortsatt et system som forstår fysisk sykdom bedre enn psykisk helse og psykosomatiske reaksjoner?

Ja, mennesker skal få lov til å reagere når livet rammer.

Og noen ganger er reaksjonen så voldsom at den blir sykdom.

Det burde ikke være kontroversielt.

Det burde være kunnskap.

16/08/2026

I går la vi ut huset for salg.
Vi har tenkt lenge. Vi er midt i livet, ikke på vei inn i en pensjonisttilværelse, men vi kjenner at kreftene våre skal brukes annerledes nå. Ikke på hekk, plen og vedlikehold. På det som faktisk gir liv.
Noen rundt oss synes vi er gale. Vi har jo et fint hus. Det de ikke ser er alt strevet som ligger bak den fine fasaden.
For dette huset har vært rammen rundt mer enn de fleste vet. Vi gikk fra å være tre til å bli en familie på fire her. Vi gikk også fra å være friske til å leve med hjerneslag og kroniske smerter her. Jeg har skrevet alle de fire bøkene mine ved dette kjøkkenbordet. Disse veggene har sett de beste øyeblikkene våre, det mest smertefulle, og alt jeg har skapt underveis.
I dag sa søsteren min at jeg får ha litt is i magen. Jeg forstår henne. For akkurat nå er ikke magefølelsen min rolig i det hele tatt. Den er enig med skeptikerne. Hjernen min kjennes ut som lava. Kokende, ildrød, varm nok til å brenne.
Men sånn er det kanskje når man går fra en fase til en annen. Denne fasen er ikke mislykket fordi den tar slutt. Den har rommet det den skulle romme, gleden, smerten og alt jeg har skapt, og nå er den ferdig.
Nye faser melder seg sjelden med ro i kroppen. De melder seg med lava. Kokende, ikke kald is i magen, men noe som lever og beveger seg under overflaten.
Vi vet ikke ennå hva den neste fasen ser ut som. Vi vet bare at vi er klare for å gå inn i den, is i magen eller ei.

Har du kjent den samme lavaen i kroppen når du har tatt et stort valg, selv et du visste var riktig? Fortell meg gjerne under.

10/08/2026

Jeg tar imot nye klienter nå i august 👍 Følg linken for bestilling ❤️

Bestill time hos Janette Røseth, Gåsemyrveien 8, HUNDVÅG

10/08/2026

Noen av de viktigste valgene vi tar i livet, kan gi oss dårlig samvittighet.

Å si nei.

Å be om hjelp.

Å sykmelde seg.

Å gå tidligere hjem.

Å avslutte et forhold.

Å sette en grense.

Å velge seg selv.

Det kan føles som om kroppen protesterer.

Som om du gjør noe egoistisk.

Men kanskje er ikke dårlig samvittighet et tegn på at du gjør noe feil.

Kanskje er det bare et tegn på at du gjør noe nytt.

Gjennom årene som psykolog har jeg sett hvor mange som blir stående fast, ikke fordi de har tatt et dårlig valg, men fordi de blir redde når den dårlige samvittigheten dukker opp.

De tror følelsen betyr:

«Stopp.»

Men noen ganger betyr den bare:

«Dette er uvant.»

Og det er en viktig forskjell.

Du kan gjøre det riktige.

Og samtidig kjenne på dårlig samvittighet.

De to tingene kan eksistere samtidig.

🤍 Dette er innlegg nummer ni i serien «Ingen fortalte meg dette.»

✨ Har du noen gang kjent dårlig samvittighet for noe du innerst inne visste var riktig?

Jeg leser gjerne tankene dine i kommentarfeltet.