CERG (Cardiac Exercise Research Group)

26/08/2026

VI SØKER DELTAKERE i Trondheims-området til en ny, spennende studie om trening og hjernehelse. Er du frisk og mellom 65 og 75 år, kan du delta og få mulighet til å få veiledet trening opptil tre dager hver uke!

Les mer om studien, og meld interesse her: https://docs.google.com/forms/d/e/1FAIpQLSfZPnvShVf60T8DmUDIOjcv9SSavWtRv6sKPU5nSRyTaJmFoQ/viewform

13/08/2026

– For de aller fleste er suksessoppskriften en gjennomtenkt kombinasjon av lange og korte intervaller, en variasjon som er tilpasset egne forutsetninger og ambisjoner.

Vår treningsfysiolog og kommunikasjonsrådgiver Anders Revdal gir tips i VG til alle som vil bli gode til å løpe. Anders og langløpsspesialist Mads Berge er enige om at det trengs mer enn kun 4x4-intervaller for å prestere, og trekker fram terskelintervaller som en god oppskrift.

– Da trener du på en veldig konkurransespesifikk hastighet. Fordelen er at det kan være mer skånsomt for kroppen enn hardere intervaller. Du restituerer raskere etterpå, og du kan derfor gjøre det mye oftere, sier Anders.

Småbarnsfaren Mads Berge har perfeksjonert et treningsprogram som gjør at han kan legge bak seg lange distanser i et høyt tempo.

12/08/2026

God kondis ser ut til å beskytte mot alvorlig covid-19-sykdom. Personer som scorer høyt på Kondiskalkulatoren (ntnu.no/cerg/vo2max), havner nemlig sjeldnere enn andre på sykehus når de smittes med covid-19. God kondisjon ser ikke ut til å beskytte mot å bli smitta med koronaviruset, men sykdomsforløpet blir mildere hos de som er i god form når de smittes.

Mål din egen kondisjonsalder og les mer om studien i Mia Health-appen: https://api.miahealth.no/blogs/1314
.. eller på hjemmesida vår: ntnu.no/cerg/publikasjoner #1-26

07/08/2026

Å ha gode kondisgener kobles til lavere risiko for hjerte- og karsykdommer og tidlig død. Ved å bruke data om gener og kondisjon fra både Helseundersøkelsen i Trøndelag og UK Biobank-studien utviklet vi en score som oppsummerer den samlede effekten av mange genvarianter som påvirker kondisen. Deretter sjekket vi om scoren har betydning for helserisikoen, og viste at jo høyere man scorer, jo lavere er faren for å få blant annet hjerteinfarkt, hjertesvikt, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og usunn kolesterolprofil. Dermed tyder funnene på at gener som påvirker kondisen, også påvirker risikoen for hjerte- og karsykdom.

Les mer om studien på ntnu.no/cerg/cardiofit #23-25

05/08/2026

Både hos utholdenhetsutøvere og folk som ikke trener, klarer en implantert rytmeovervåker i brystet å oppdage langvarige episoder med atrieflimmer med nokså stor nøyaktighet. I studien vår registrerte utstyret flimmer like treffsikkert hos utøvere med flimmer som hos andre.

Både i NEXAF Detraining (ntnu.no/cerg/nexaf-detraining) og NEXAF Trial (ntnu.no/cerg/nexaf-trial) benytter vi denne typen sensorer til å vurdere om trening påvirker byrden av hjerteflimmer, og i denne studien har vi inkludert deltakere fra begge de to NEXAF-prosjektene. Les mer om resultatene på https://www.ntnu.no/cerg/nexaf-trial #22-25

17/07/2026

God kondisjon kan dempe helserisikoen ved å drikke alkohol. Å få dårligere kondisjon er koblet til høyere helserisiko enn å øke alkoholforbruket. Personer som opprettholder middels eller god kondisjon for alderen, ser dessuten ikke ut til å ta like stor skade av en moderat økning i alkoholforbruk som personer med dårlig kondis.

Les mer om studien på ntnu.no/cerg/publikasjoner #19-25

15/07/2026

Hvor intensivt man trener, ser ikke ut til å ha betydning for hjernefunksjonen til eldre. Verken etter tre, fem eller ti år fant vi forskjeller i kognitiv funksjon mellom de tre treningsgruppene i Generasjon 100-studien. Effekten var altså ikke større blant deltakerne som fikk strukturert treningsoppfølging med høy eller moderat intensitet i fem år, enn i kontrollgruppa, som ble oppfordret til å følge myndighetenes aktivitetsanbefalinger.

Alle de tre gruppene i Generasjon 100 opprettholdt et godt aktivitetsnivå gjenom hele tiårsperioden. Resultatene betyr derfor ikke at trening ikke har betydning for hjernefunksjonen hos eldre, men mer strukturert trening ga altså ikke bedre resultater enn å få gode råd om å trene.

Les mer om studien på ntnu.no/cerg/generasjon100/resultater #20-25

13/07/2026

Når man tar hensyn til kondisjonsnivå, kan ultralydbilder gi bedre oversikt over om hjertene til ulike typer idrettsutøvere er sunne eller syke. Metoden ser ut til å gi langt mer presis informasjon enn den tradisjonelle metoden, hvor hjertestørrelsen justeres for kroppsstørrelse, men ikke for kondisjon.

Les mer om studien på ntnu.no/cerg/publikasjoner #19-25

10/07/2026

Årsaken til hjertesvikten kan ha betydning for hvordan musklene påvirkes. Både høyt blodtrykk og fedme kombinert med metabolsk syndrom kan gi hjertesvikt uten at selve pumpefunksjonen til hjertemuskelen er svekket. Det var imidlertid kun hos rotter med slik hjertesvikt drevet av fedme og metabolsk syndrom vi fant signifikant muskelsvinn og redusert muskelkraft.

Les mer om studien på ntnu.no/cerg/optimex #18-25

08/07/2026

Et av kondisgenene vi har oppdaget tidligere, er trolig ikke avgjørende for levedyktigheten eller energiproduksjonen i hjertemuskelceller. Funksjonen til kraftverkene i cellene endret seg ikke da vi gjorde celleeksperimenter hvor vi justerte opp eller ned genuttrykket for det aktuelle genet. Dermed kan det virke som om dette kondisgenet ikke har samme effekt i hjertemuskelsceller som i skjelettmuskelceller.

Les mer om studien på https://www.ntnu.no/cerg/cardiofit #17-25