AMF fysio- og myoreflexterapi

16/06/2026

FIBROMYALGI OG KRONISKE SMERTER - når du lever med langvarige og vedvarende smerter, høyt stressnivå og/ eller følelsesmessige belastninger, strammer BINDEVEVET seg gradvis. Det kan føles ut som kroppen omgis av et panser. Man får problem med å puste dypt og godt, kjenner på økt tretthet og nedsatt bevegelse i muskler og over ledd. Opplever du noe av dette? Se mer om det autonome nervesystemet og fibromyalgi i artikkelen fra Alexander Andorff, ref. innlegget rett under👇

Har du denne type plager så ta gjerne kontakt. Jeg arbeider både med bindevev, pust og LYMFESYSTEMET -som er en annen viktig faktor for å oppnå smertelette og ro i kroppen. Se også

16/06/2026

Høye skuldre, uro i kroppen og konstant tankekjør? 🦋

Ved fibromyalgi kan kroppen tidvis være tom for energi... men likevel stå på høygir.

Mange beskriver en kropp som er utslitt, men som fortsatt ikke klarer å finne roen.
Søvnen blir forstyrret.
Pusten blir overfladisk.
Musklene spenner seg.
Hjernetåken siver inn.
Og mange kan reagere ekstra sterkt på stress, aktivitet, lyd eller lys.

Dette kan ha sammenheng med det vi kaller autonom ubalanse.

Det autonome nervesystemet er en sentral del av kroppens automatiske regulering. Det påvirker blant annet puls, pust, blodtrykk, fordøyelse, temperaturregulering, stressrespons og restitusjon.

Ved fibromyalgi ser vi ofte at kroppen kan havne i et mønster hvor:

🌿 sympatikus blir for aktiv
🌿 vagustonen blir lavere
🌿 kroppen bruker lengre tid på å hente seg inn
🌿 søvnen blir mindre restituerende
🌿 smerter og fatigue kan forsterkes
🌿 muskelspenninger og bindevevspansring øker
🌿 kroppen føles “påskrudd” selv når man er utslitt

Det betyr at smerter, stressrespons, søvn, pust, muskelspenninger, bindevev og nervesystem kan påvirke hverandre i et komplekst samspill.

Derfor trenger kroppen ofte mer enn bare passiv hvile. Den kan trenge tryggere signaler, riktig dosert behandling, tilpassede øvelser, pustearbeid, avspenning og gradvis oppbygging - i en kombinasjon som passer deg.

I den helt nye artikkelen ser jeg og mine kollegaer nærmere på fibromyalgi og autonom ubalanse. og hvordan høy sympatikus, lav vagustone, bindevevspansring, pust, søvn og fatigue kan henge sammen.
Håper du synes den er nyttig - i så fall vil jeg gjerne høre fra deg i kommentarene. 💜

📖 Du finner lenke til artikkelen i kommentarfeltet.

- Alexander

16/06/2026

FIBROMYALGI OG KRONISKE SMERTER - når du lever med langvarige og vedvarende smerter, høyt stressnivå og/ eller følelsesmessige belastninger, strammer BINDEVEVET seg gradvis. Det kan føles ut som kroppen omgis av et panser. Man får problem med å puste dypt og godt, kjenner på økt tretthet og nedsatt bevegelse i muskler og over ledd. Opplever du noe av dette? Se mer det autonome nervesystemet i artikkelen under fra Alexander Andorff 👇 Har du denne type plager så ta gjerne kontakt. Jeg arbeider både med bindevev, pust og lymfesystemet -som er en annen viktig faktor for å oppnå smertelette og ro i kroppen. Se også www.amf-myo.com

Høye skuldre, uro i kroppen og konstant tankekjør? 🦋

Ved fibromyalgi kan kroppen tidvis være tom for energi... men likevel stå på høygir.

Mange beskriver en kropp som er utslitt, men som fortsatt ikke klarer å finne roen.
Søvnen blir forstyrret.
Pusten blir overfladisk.
Musklene spenner seg.
Hjernetåken siver inn.
Og mange kan reagere ekstra sterkt på stress, aktivitet, lyd eller lys.

Dette kan ha sammenheng med det vi kaller autonom ubalanse.

Det autonome nervesystemet er en sentral del av kroppens automatiske regulering. Det påvirker blant annet puls, pust, blodtrykk, fordøyelse, temperaturregulering, stressrespons og restitusjon.

Ved fibromyalgi ser vi ofte at kroppen kan havne i et mønster hvor:

🌿 sympatikus blir for aktiv
🌿 vagustonen blir lavere
🌿 kroppen bruker lengre tid på å hente seg inn
🌿 søvnen blir mindre restituerende
🌿 smerter og fatigue kan forsterkes
🌿 muskelspenninger og bindevevspansring øker
🌿 kroppen føles “påskrudd” selv når man er utslitt

Det betyr at smerter, stressrespons, søvn, pust, muskelspenninger, bindevev og nervesystem kan påvirke hverandre i et komplekst samspill.

Derfor trenger kroppen ofte mer enn bare passiv hvile. Den kan trenge tryggere signaler, riktig dosert behandling, tilpassede øvelser, pustearbeid, avspenning og gradvis oppbygging - i en kombinasjon som passer deg.

I den helt nye artikkelen ser jeg og mine kollegaer nærmere på fibromyalgi og autonom ubalanse. og hvordan høy sympatikus, lav vagustone, bindevevspansring, pust, søvn og fatigue kan henge sammen.
Håper du synes den er nyttig - i så fall vil jeg gjerne høre fra deg i kommentarene. 💜

📖 Du finner lenke til artikkelen i kommentarfeltet.

- Alexander

13/05/2026

Fra Tom Myers:

«Den gamle grå damen» (The New York Times) har nå tatt for seg interstitium og koblet det sammen med Langevins arbeid med akupunktur. På mange måter handler fascie-ideen om systemer, ikke om beskrivelser av objekter. Det finnes helt konkrete laboratoriemessige grunner til at interstitium ikke ble oppdaget før for få år siden – histologiske metoder skjulte kanalene. Men det finnes også psykologiske grunner til at vi ikke kunne “se” fasciesystemet eller interstitium, fordi vi har en tendens til å tenke i deler fremfor helheter.

«Innvendingene» mot fascie- eller interstitium-ideene handler oftere om mangel på forestillingsevne enn mangel på vitenskap. Vitenskapen trenger identifiserbare objekter, mens store systemer fungerer gjennom samspillet mellom små aktører. Som oss. Som samfunnet vårt.

Fascie, akupunktur og interstitium handler mindre om faste og tydelig avgrensede strukturer, og mer om relasjoner. Dette skiftet – fra objekt til relasjon – er en erkjennelsesteoretisk endring fra årsak/virkning til korrelativ systemtenkning.

Et lignende skifte skjedde fra Newton – kraft og bevegelse i objekter – til Einstein – relativitet mellom alle ting i rom og tid.

Et lignende skifte skjedde innen psykologien: Freud identifiserte «objektene» i psyken – id, ego og superego – mens Jung plasserte dem (og oss) i et relasjonelt mønster blant det underbevisstes arketyper.

Et slikt skifte skjer nå innen anatomi. Interstitium representerer det medisinske synet på det som finnes mellom cellene. Vi har visst om interstitiell væske i mange år; vi visste bare ikke om dens «organiserte» natur før vi kunne:

1. se den in vivo (i levende vev), og
2. begynne å tenke i helhetlige systemer fremfor separate «organer».

Vi går gjennom en lignende prosess innen fascieforskning. Forskningsprosjekter må fortsatt formuleres innenfor begrepene til den newtonske, objektive verden. Men «måten» fascie faktisk fungerer på er verken lineær eller forutsigbar ut fra handlingene til objektene i systemet. Det er en synergi – en helhetlig virkning som ikke kan forutsies bare ved å studere delene hver for seg.

Med andre ord: Systemer er ikke bare summen av alle sine objektive deler. Systemer består også av reglene som styrer den relasjonelle atferden – og det er dette vi forsøker å finne i vårt «holistiske» helbredelsesarbeid: de dynamiske prinsippene bak komplekse systemprosesser.

Det er i disse relasjonene ekte heling skjer – i betydningen «oppløsning og integrasjon», snarere enn bare enkel «reparasjon». (Oversettelse fra ChatG). Ved Therese Hansen. Takk ❣️

The detection of another circulatory system in the human body could have enormous scientific implications.

23/03/2026

Tilbake fra det store utland! Jeg befinner meg fortsatt hos de fine folka på RenBalanse, Bakklandet 🤩🤩
Velkommen tilbake fra 07.04.26.

07/10/2025

Going walkabout -again 😅🇦🇺🇦🇺
Tilbake i slutten av mars 🙄
♥️lig velkommen tilbake da 🌀