Espen B. Andersson AS

Veibeskrivelse Nettsted Kontakt praksisen

Espen B. Andersson AS Jeg har arbeidet fulltid som personlig trener de siste 15 årene, og har min egen, private base på Bryn PT-studio i Oslo. Eier av eget PT-studio på Bryn i Oslo.

Her leveres alle PT- og coachingtjenester med fullt fokus på deg og dine drømmer i eksklusive lokaler med kun 1:1-fokus. Jeg hjelper mennesker – kosthold, trening og coaching.

DET SIES at kreft endrer deg. Det er en tid før og etter.Det skal være en reise som – om du overlever – gir deg nye pers...
01/11/2026

DET SIES at kreft endrer deg. Det er en tid før og etter.

Det skal være en reise som – om du overlever – gir deg nye perspektiver på hva du faktisk tåler. Det er lett å tenke at fascinasjonen over hva menneskekroppen er kapabel til, vil stige mange hakk.

Når jeg nå sitter – ev. ligger, som jeg gjør mer enn tidligere, for å samle krefter – er det vanskelig å være uenig i dette.

Kroppen er et maskineri som er ubegripelig intelligent.

Det er naturligvis synd at den ikke var smart nok til å unngå å introdusere meg for kreft, men når faktumet forelå, vel, da ble valget om å feste det beryktede setebeltet hardt, også relativt enkelt å ta.

Mange valg i livet er binære. Det er enten eller.

Så når jeg har en (av mange) helt fryktelige dager, er det allikevel enklere enn noen gang å mobilisere.

For livet, det er binært. Og da velger jeg veien som involverer full mobilisering, på alle områder, brikke for brikke, for på et tidspunkt å overgå tidligere fysiske bragder.

Jeg gir aldri opp.

24/10/2026

VI FORTSETTER der vi slapp. 🗣️ Kaffen smakte, praten satt, men alvoret følger samtalen videre. Kreft er og forblir ekstremt krevende – å være syk med, å observere, og å forklare.

21/10/2026

LA OSS TA EN PRAT, koke litt kaffe og ta en fot i bakken – og det virket som en god idé! ☕️ Her er del 1 av en rett fra levra-samtale om et forferdelig halvår, og alt som hører med. ❤️

DET ALLER VERSTE med kreft, tøffe cellegiftkurer, flere operasjoner og kraftige bivirkninger, er ikke det opplagte. Lang...
18/10/2026

DET ALLER VERSTE med kreft, tøffe cellegiftkurer, flere operasjoner og kraftige bivirkninger, er ikke det opplagte. Langt, langt i fra.

Det er ikke ubehagene i seg selv, kvalmen, usikkerheten, muskelsvinnet, andpustheten, smertene eller de fysiske sårene.

Det er ikke følelsen av å miste den velkjente, nydelige hverdagen eller rutinene man raskt glemmer gleden ved.

Legg til side at fysisk aktivitet i perioder brutalt må opphøre, det er bare en bagatell i det store bildet.

Det er det å være fullstendig tom. Kjørt i grøfta, rygget over, maltraktert av en blender med alt for kraftig wattstyrke, alt føles beskrivende.

På en måte er jeg mer drevet og motivert enn noen gang, på en annen side klarer jeg knapt begripe hvor jeg skal begynne, for det er så ufattelig mye å ta tak i, men lite jeg evner.

Men returen, den skal og vil bli ellevill, når tiden er inne.

DEN SÅRBARHETEN KREFT tvinger fram, er kanskje det som også gjør mye av reisen enklere.Jo mer prekær situasjonen oppleve...
15/10/2026

DEN SÅRBARHETEN KREFT tvinger fram, er kanskje det som også gjør mye av reisen enklere.

Jo mer prekær situasjonen oppleves, desto mer skrur jeg av hodet. Vet du hva? Bare gjør det du mener er riktig for meg.

Det er kanskje også en av de klokeste tingene jeg har å meddele om det marerittet jeg har stått i det siste halve året.

For det siste halvåret har jeg fått utforske langt mer ubehag enn jeg noen sinne trodde jeg skulle bli offer for.

Selv om et menneske har opplevd mye, er det ikke gitt at det snart vil snu. Dette er ikke negativitet, bare brutal livserfaring.

Jeg har for alt det er verdt forsøkt å være positiv alle disse månedene, men jeg har samtidig forsøkt å ikke bli blåøyd.

Har du først hatt motgang, er det på mange måter mer sannsynlig at du vil møte mer enn at du vil “slippe fordi det har vært mye”. Det har ingen rot i virkeligheten.

Så når jeg for n-te gang måtte tilbake til Radiumhospitalet for behandling og pleie denne uken, forsøkte jeg som alltid å etterleve mine verdier, selv om jeg kjenner at kapasiteten min snart er på bristepunktet.

Utvis den dypeste respekt for de som er der for å bistå. Se dem, husk navnene, og møt blikket når du takker. Det er alt jeg klarer å gi, men det er samtidig noe som oppleves riktig – og viktig.

EN AV DE VIKTIGSTE BÆREBJELKENE jeg har bygd opp hverdagen min rundt, er gleden over at ingenting gjør seg selv. Dette e...
09/10/2026

EN AV DE VIKTIGSTE BÆREBJELKENE jeg har bygd opp hverdagen min rundt, er gleden over at ingenting gjør seg selv. Dette er noe jeg bevisst forsøker å omfavne og elske, nettopp fordi det skaper så mange fantastiske øyeblikk når blikket man retter oppgaver, møter og utfordringer, ene og alene er en jakt etter episk godfølelse og utvikling.

Det er så vanskelig å beskrive slikt på en god måte, spesielt når reisen nå er fylt med kreft og alt som hører med, men for meg gjør det det også mer kraftfullt. Kanskje er det nettopp når en generell måte å tenke og leve på brått viser seg å fungere på et mer generelt plan at verdien vokser desto større.

Det er lett å virre seg inn i et sammensurium av motiverende ord og konsepter som skal revolusjonere helsen med små grep. Dette har jeg forsøkt å være bevisst på, og har med den største respekt gjort alt jeg kan for ikke å fremstå som en pompøs treningsskikkelse som prater mer enn jeg gjennomfører.

Tilbake til hverdagen jeg nå forsøker å navigere meg fram i, er det med et forsøkt tappert sinn jeg finner fascinasjon i den vedvarende smerten, glede og takknemlighet ved å bli respektert og tett fulgt opp når jeg ytrer sårt behov for hjelp – og det er med humor jeg henvender meg til resepsjonistene når jeg har virret meg inn på en avdeling jeg tydeligvis aldri skulle vært på.

For livet ruller og går, uansett hvor mye jeg eller andre lider. Da er det opp til hver og en av oss hvordan vi tar det, hva gjør vi ut av det – og spesielt hvordan vi delegerer vår sårbare energi. 💫

ORD BLIR FORT FATTIGE når livet ikke flyter godt, samtidig som ett bilde kan si mer enn tusen ord. Jeg tror dette kreftr...
01/10/2026

ORD BLIR FORT FATTIGE når livet ikke flyter godt, samtidig som ett bilde kan si mer enn tusen ord. Jeg tror dette kreftrelaterte bildet er det mest representative jeg har fra året som har gått.

Jeg er ikke lei av å være kreftsyk, ei heller av å ha vondt. Jeg er ikke lei av sprøyter eller hyppige besøk av dyktige fagfolk som gjør alt de kan for å bistå.

Jeg er ikke lei av å tusle rundt i en posisjon som ser mer ut som en vertikal fosterstilling.

Jeg er ikke lei av å ha mistet hverdagen jeg elsker.

Jeg er lei av å ha en kropp som ikke fungerer. Det kunne jeg betalt millioner for å få tilbake.

FOR EN STUND SIDEN tenkte jeg at jeg i minste skulle få ut ett positivt innlegg om denne kreftreisen. Vel, det ble med p...
26/09/2026

FOR EN STUND SIDEN tenkte jeg at jeg i minste skulle få ut ett positivt innlegg om denne kreftreisen. Vel, det ble med planen, for jeg aner ikke hva det skulle vært om.

Jeg har i så mange år forsøkt å rasjonalisere utfordringer når det søkes konstruktive innspill for å komme seg videre. Det praktiserer jeg mer enn noen gang i eget liv, når jeg nå føles evig å krige med ikke bare kreften i seg selv, men alle mulige bivirkninger og en kropp som ikke finnes samarbeidsvillig for fem, flate øre.

Skal jeg oppsummere alt jeg har stått i siden 2023, så har det som på papiret burde være en smal sak vært noe av det mest krevende, mens det mest krevende har gått relativt greit. Dette viser for meg bare mer enn noen gang hvor problematisk det kan være å ha forventninger til det uvisse.

Jeg aner egentlig ikke hva jeg skal frem til med denne teksten, annet enn at “de som vet, de vet”, og blant dem frykter jeg dessverre det er fryktelig mange andre ofre for kreft. Og de som ikke vet, vel, la oss håpe det forblir sånn for evig tid, for det er noen ting det ikke er verdt å få erfaring med.

MIN DEKNING av kreft er ikke banebrytende, full av smilende ansikter, tro og håp. Den er derimot svært nøktern, og det e...
18/09/2026

MIN DEKNING av kreft er ikke banebrytende, full av smilende ansikter, tro og håp. Den er derimot svært nøktern, og det er jeg ekstremt stolt av. Å la en slik situasjon bli styrt av fasade, føles både feil og respektløst.

Kreft er mye, men det er også veldig lite. Situasjonsbetinget, opplevelsesstyrt og så uendelig preget av utfallet.

Det er bare en sykdom, alvorlig sådan, men den verken trenger eller bør definere deg som menneske, uansett hvor syk du er eller ser ut.

Målet mitt siden tilbakefallet i april i år, var å dekke det jeg trodde var av verdi for andre, positivt som negativt, til alle som er friske, og de som selv er syke.

Sannheten, når jeg nå sitter her i september, er at majoriteten av hva jeg har hatt å melde, stort sett har vært ekstremt krevende situasjoner. Jeg vil ikke si at det har vært negativt, men det har vært ærlig. Dønn ærlig.

Og ekstremt krevende er også den beste oppsummeringen jeg har av disse månedene. Herlighet, jeg vet nesten ikke hvordan jeg har kommet meg igjennom alt. Antakelig er og forblir det overkommelig fordi man aldri vet hva som venter rundt neste sving. Man fester setebeltet – hardt – og setter utfor, og når du er på vei ut, står helsepersonellet klart og henter deg inn.

Perioder med ellevill smerte, kvalme jeg ikke trodde var mulig å skape i en menneskekropp, bivirkninger med navn som minner mer om ukjente dyrearter, alt kombinert med så ekstreme reduksjoner i ytelser at jeg knapt har trodd det jeg har sett.

Ja, dette ble mitt 2026. Like greit jeg ikke visste.

FRA ET VAKUUM til frihet, omtrent over natten. ❤️I morgen, fredag, er siste dag med cellegift, i hvert fall tentativt, m...
09/07/2026

FRA ET VAKUUM til frihet, omtrent over natten. ❤️

I morgen, fredag, er siste dag med cellegift, i hvert fall tentativt, mens kroppen en periode lever og prosesserer inntrykk og behandling, på godt og vondt.

I praksis er altså denne spinnville reisen i cellegiftens pågående tilstedeværelse over. Det har gått fryktelig raskt og tregt på en og samme tid.

Hva fremtiden skulle bringe, er noe jeg vier fint lite refleksjon og energi. For meg er livet her og nå. Ikke fortid, ikke fremtid. Tankekjør fører sjeldent noe godt med seg.

Et narrativ kan endres raskt. Fra på papiret å være kreftfri i 2023, ble det med årets tilbakefall tydelig at jeg egentlig aldri var kreftfri – det var bare ikke oppdaget ennå.

Trening er ikke bare tunge vekter. Trening er for mange en måte å leve på, en måte å blomstre på, en måte å få fram sitt vanskeligst realiserbare potensial som krever store mengder disiplin og innsats.

For selv om jeg elsker å løfte tungt og kjenne svetten drukne treningstøyet mitt, setter jeg veldig mye mer pris på å bli eller forbli kreftfri.

Adresse

Jernbaneveien 1
Oslo
0667

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Espen B. Andersson AS legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.

Kontakt Praksisen

Send en melding til Espen B. Andersson AS:

Snarveier

Del

Klinikker i nærheten