24/10/2026
I disse tider hvor alle skal bli "den beste versjonen av seg selv "... ha en fin dag 😊🙏
Å LEVE VÅKENT ER Å VIRKELIG LEVE
Et sted på veien begynte vi å forveksle det å være åndelig, med det å være perfekt.
Det perfekte kostholdet. Det reneste vannet. De rette kosttilskuddene. Ikke noe sukker, ikke noe alkohol, ingen utskeielser, ingen feil. Vi skapte så mange regler for å leve et bevisst liv at noen av oss glemte å faktisk nyte det å være i live.
Og jeg tror vi har gått glipp av noe vakkert oppi alt dette ...
Vi kom ikke hit for å være redde for den menneskelige erfaringen. Vi kom hit for å LEVE den. For å smake på den, føle den, utforske den, le gjennom den, gråte gjennom den, og lære av alt det vakre kaoset som følger med det å være menneske.
Kroppen din er utvilsomt noe hellig. Den fortjener kjærlighet, næring, bevegelse og omsorg. Men å hedre kroppen din bør komme fra kjærlighet, ikke frykt. Det er stor forskjell på å ta valg fordi du respekterer deg selv, og å ta dem fordi du er livredd for å gjøre noe galt.
Jeg har kommet frem til at åndelighet ikke handler om hvor mange ting vi kan fjerne fra livene våre. Det handler om hvor mye bevissthet vi kan bringe inn i dem.
Nyt det nydelige måltidet. Spis sjokoladen. Dans barbeint i gresset. Le så hardt at du får vondt i magen. Bli oppe litt lenger for å se på stjernene. Gi noen en klem som varer litt lenger. Tillat deg selv å oppleve den utrolige gaven det er å være her, uten å føle skyld for at du nyter det.
Og her er noe viktig ...
Å leve bevisst, betyr også å erkjenne hva som ikke lenger tjener oss. For en som har slitt med avhengighet, kan valget om å leve rusfritt være en av de største handlingene av selvkjærlighet vedkommende noen gang vil oppleve. Frihet handler ikke om å gi seg selv tillatelse til å gjøre alt. Noen ganger handler frihet om å endelig kunne gå bort fra noe som en gang kontrollerte deg.
Det er det som er det vakre med bevissthet. Vi begynner å ta valg ut fra forståelse, heller enn ut fra frykt, skyldfølelse eller et behov for å flykte fra oss selv.
Jeg tror ikke Skapelsen brakte oss til denne vakre, kompliserte verdenen ... bare for at vi skulle tilbringe livene våre med å unngå alt som gjør oss menneskelige. Det finnes noe hellig i de aller enkleste opplevelsene. Duften av nytraktet kaffe om morgenen. Et godt måltid delt med mennesker du er glad i. Musikk som rører ved noe dypt inni deg. Solens varme mot ansiktet. De øyeblikkene hvor du er så fullstendig til stede at ingenting annet betyr noe.
Det er her, tror jeg, at den virkelige åndeligheten finnes.
Ikke i å bevise hvor disiplinerte, rene eller opplyste vi er, men i hvor dypt vi klarer å sette pris på dette livet, mens vi er her.
Du kan ta vare på deg selv, uten å bli besatt av perfeksjon. Du kan sette grenser, uten å stenge gleden ute. Du kan følge en åndelig vei, uten å gjøre hver minste avgjørelse til en prøve på om du gjør det «riktig».
Kanskje handler ikke oppvåkning om å flykte fra den menneskelige erfaringen i det hele tatt.
Kanskje handler det om endelig å bli til stede nok til å kunne sette pris på den.
Du ble aldri bedt om å være perfekt. Du ble bedt om å være til stede.
Og kanskje er den største åndelige erkjennelsen av alle, å forstå at du ikke trenger å bli mindre menneskelig for å føle en dypere forbindelse med Skapelsen.
Du trenger bare å huske hvor vakkert det er å være i live.
Zachary Fisher | ZF 🔥
Oversettelse ~ Vigdis